Temaplan for klima og miljø

Fra møte i Råd for personer med funksjonsnedsettelse, 28. oktober 2022

Innspill til arbeidet med temaplan for klima og miljø:

• Ønsker flere naturmøteplasser med universell adkomst, både oppgradering av eksisterende anlegg og nye anlegg rundt om i kommunen.​ ​
• Ønsker flere handikappvennlige stangfiskeplasser
• Informasjon om alle anlegg med universell utforming
• Universell båttransport til veiløse offentlige kulturarrangement, som f.eks. Remmastrauman og Nærøya.
• Bedre koordinert og lokalt tilpasset kollektivtilbud
• Kartlegge behovet for kollektivtilbud og tilpasse tilbudet etter det.
• Opprette av pendlerbuss mellom Rørvik og Kolvereid
• Gjenåpne gågata i Rørvik og etablere ny gågate på Kolvereid, for å få et bilfritt, trygt og trivelig sentrum
• Stimulere til økt bruk av sykkel
• Mange av de unge som bruker elsparkesykkel i dag ble tidligere kjørt til skolen
• Utarbeide klimabudsjett og klimaregnskap for hele kommunen, ikke bare kommmuneorganisasjonen. Synliggjøre klimavennlige valg.
• Hvorfor er det ikke lagt solcelleplanel på store haller og andre store bygg?

Frode Setran

Ref.

Notat fra møte med Ytre Namdal Vekst, 03.11.2022

Disse møtte:

Marit Måøy Holm, daglig leder i Ytre Namdal Vekst

Frode Setran, kommunens klima- og miljøplanlegger

Diskusjon og innspill til arbeidet med temaplan for klima og miljø:

• Virksomheten har en strategisk plan for driften, med fokus på «samfunnsoppdraget»​ ​
• Ytre Namdal vekst vil ha økt fokus på bærekraftig utvikling i sin strategisk plan for driften, både sosialt, økonomisk og miljømessig.
  • Hva kan forbedres i forhold til transportløsninger, ENØK-tiltak, energibruk, miljøstyring o.l.?
• De bygger nytt vaskeri nå. Da blir det blant annet solceller på taket.
• De har leasingavtaler på biler. De vil utfordre leasingselskapene på bærekraftig bilhold
• De forventer også at det stilles krav til klima og miljø i kommunens eierskapsmelding
  • De ønsker en dialog med kommunen i forhold til aktuelle tiltak innen klima og miljø i sin strategiske plan for driften, både kortsiktige og mer langsiktige strategiske valg.

Frode Setran

Referent

Notat fra innspillmøte i utvalg for næring og natur, 09.11.2022

Diskusjon og innspill til arbeidet med temaplan for klima og miljø:

Innspill i møtet:

• Behov for store endringer langt opp i systemet for å få endring. Etterlyse sammenheng mellom statlig politikk og lokal politikk.​ ​
• Tenke samfunnsøkonomisk samtidig som man tenker energi og miljø 
• Vurdere solcelle på kommunale bygg - store takflater.
• Kommunen har en viktig informasjonsrolle - være bevisst dette i byggesaksbehandling og reguleringsplaner.
• Starte der det koster minst.
• Bli bedre til å informere innbyggerne.
• Noen tiltak kan faktisk bli lønnsomme også. Viktig med "gulrot" i stedet for tvang.
• Viktig at klima- og miljømål kommer til syne i hele vår planstrategi. Viktig å få fram mer lavthengende mål som synliggjør dette.
• Kommunen må ha klare mål og være bevisst sin rolle som pådriver

Innspill i møtet: 

• Det bør ses på området rundt tidligere søppelplass på Bjørknesset.​ ​
• Man bør få ut søppeldunker og lage det litt mer attraktivt på utkjøringer langs fylkesvegene
• En del store ting på gang - spesielt innenfor havbruk - bl.a. elektrifisering av fôrflåter m.m
• Bør settes ut søppeldunker rundt omkring i områder der det ferdes mange, ved turstier osv. Må være noe organisering rundt dette, slik at man sørger for at de tømmes.
• Lettere å sette seg i egen bil fremfor å reise kollektivt der det evt. er mulig. Burde vært gjort noe med.
• Bør bygges mer ift. fornybar energiproduksjon. Vanskelig å få til det grønne skiftet dersom man ikke har energi.
• Legge energiproduksjon nært der behovet er.
• Være mer selvforsynt av kraft.
• Stillhet og uberørt natur - en av fortrinnene til Nærøysund.
• Viktig å tenke små tiltak i tillegg til større - enøk-tiltak
• Bølgekraftverk - ødelegger ikke like mye som vindkraft
• Atomkraftverk ikke diskutert i Norge. En kombinasjon av flere ting kan være hensiktsmessig - må da bygge større overføringskapasitet

Til stede: Camilla Birkeland, Nina Sæternes og Frode Setran

Følgende innspill/ momenter kom fram i møtet:

Oppsummert:

Kystmuseet Norveg har fokus på bærekraft i sin daglige virksomhet med blant annet drift og forvaltning av det fredete fiskeværet Sør-Gjæslingan, bryggerekka, Berggården og Norvegbygget i Rørvik. De ønsker dessuten å styrke Norveg sin posisjon som kulturell møteplass.

Nevnt i møtet:

• Sør-Gjæslingan
  • Sund folkehøyskole kommer en uke hver mai måned og plukker søppel på Sør-Gjæslingan.
  • Driften på Sør-Gjæslingan er utfordrende når alt vann må fraktes med båt fra Rørvik, og elektrisitet må skaffes av to dieselaggregater. Museet har ikke lykkes med å få kommunen med på mer bærekraftige løsninger. Det tenkes en hybridløsning lik det som gjøres i havbruksnæringen i tillegg til et vannrenseanlegg. Det ble bevilget 1,5 øremerkede midler over statsbudsjettet til kommunen, men museet har ikke klart å finne ut av bruken av disse midlene.
  • Minken er borte fra Sør-Gjæslingan, og de greier å passe på noen ærfugler som hekker der.
  • Venneforeningen teller 200. Det er venner fra hele Namdalen, som hjelper til med ulike oppgaver.
  • Gjennom fredningen og årlig skjøtsel av kulturmarka, vil de følge opp med vitenskapelige undersøkelser på utviklingen av det biologiske mangfoldet og at de tradisjonelle kulturmarks artene kommer tilbake.
  • Det er nå tre flytekaier med universell adkomst
• De jobber med et prosjekt på tekstil. Her ønsker de å se på muligheter for lokal spinning og garnproduksjon for å ta vare på en tradisjon og skape gode møteplasser. Det er en trend med stor interesse for håndverkstradisjoner
• Digitalt avtrykk. Museet ønsker ikke å digitalisere mer enn nødvendig, med tanke på det store energibehovet som skylagring medfører, i tillegg til at det er kostbart.
• Fremmede arter. Bør ha mer fokus på hvilke arter som passer best i vårt miljø, i tillegg til å beskrive og bekjempe utbredelsen av de problematiske artene
• Miljøstyring
• Museet vil jobbe mer med bærekraft framover, og ønsker å styrke samarbeidet med kommunen. Kommunen vil legge til rette for informasjonsmøte og kunnskapsbygging knyttet til miljøstyring. Kommunen er partner i stiftelsen Miljøfyrtårn. Museet ønsker å få utarbeidet klimabudsjett og klimaregnska, og vurdere sertifisering gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn.
• Det skal igangsettes et arbeid med å utarbeide klimaanalyser knyttet til alle museets bygninger. Bakgrunnen for dette er behovet for klimatilpasning og økt fokus på tradisjonell byggeskikk. Kratt, alger og innsekter er også utfordringer knyttet til et klima i endring.
• Museet vil legge til rette for at Norveg blir en sosial møteplass «for alle» framover. Samfunnet her ute er lukket, noe som gjøre det ekstra vanskelig for innflyttere, og spesielt utlendinger å bli integrert i lokalsamfunnet. Lørdagskafe med ulike tema kan være en mulighet.
• Museet har egen kokk. De bruker en del lokale råvarer som fisk og ost, For å redusere matsvinn inviteres ansatte til restauranten i etterkant av seminarer o.l.

Frode Setran

Ref.

Sak 1. Frode Setran, klima og miljøplanlegger  

Behandling: Frode legger fram presentasjon av Temaplan for klima og miljø. Ønsker å få innspill fra UR til planen. Det er en prosjektstilling på to år, mer fokus på klima og miljø. I presentasjonen kommer fortrinnene til kommunen fra, utfordringsbildet, mulige løsninger og mål. 

Innspill fra ungdomsrådet under møtet:  

Tema kollektivtransport:

Viktig å styrke tilbudet mellom Rørvik og Kolvereid slik at både barn, unge og jobbpendlere kan få et godt tilbud. Ønsker fokus på distriktene, styrke tilbudene slik at barn og ungdom kan bli med på flere fritidsaktiviteter, tilpasse tilbudet antall passasjerer (nå er det store busser til få passasjerer). Frode Setran nevner forslag som el-busser, småbusser i sentrum. Irene Haug nevner prosjektet i Overhalla, et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og AtB med tilkallingsskyss. Irene undersøker dette nærmere.  

Tema søppel langs strandsonen: UR vil arrangere en strandryddedag til våren/sommeren der de plukker søppel og avslutter med grilling. Mulighet for å samarbeide med oppdretternes miljøservice. Frode Setran informerer om at Nærøysundet kommune er medlem i Hold Norge rent (ryddenorge.no) hvor det kan opprettes ryddeaksjoner, og melde om hvor avfall kan hentes. Det kan hentes utstyr både på Rørvik samfunnshus og på Kolvereid.  

Tema reduksjon av klimautslipp:

Målet om å redusere klimautslippet med 80 – 90 % innen 2050 er et hårete mål, og UR mener det er viktig at dette blir satt fokus på, og at alle har et ansvar.  

Tema ungdomskonferanse:

Det blir i prosjektet planlagt en ungdomskonferanse der tillitselever fra alle skoler i tillegg til UR blir invitert. En workshop med kommunen og banken til stede. Målet er å utforme en problemstilling som man tar med tilbake til sin enhet og jobber videre med. Så blir det en ny konferanse der problemstillingene blir jobbet med og man kommer fram til forslag til tiltak.  UR er veldig positive til dette, og ser fram til konferansen.  

Tema redusere strømbruk: UR mener at det er viktig å se på hva man kan gjøre lokalt, for eksempel egen strømproduksjon med solcelleanlegg på kommunale bygg.   

Vedtak:  

«Enighet om at dette er et viktig tema, bra at det blir tatt tak i klima og miljø da det er viktig for framtiden. Veldig bra med en ungdomskonferanse der representanter fra skolen skal møtes. Det skal jobbes videre med en strandryddingsdag, og de ønsker å delta på konferansen som kommer.»

Klima- og miljøplanlegger Frode Setran presenterte arbeidet med temaplan for klima og miljø. Det ble gode diskusjoner med følgende innspill:

• Språket og hvordan vi snakker om å være bærekraftig.
• Frøbibliotek på biblioteket– låne frø og kan komme tilbake med nye frø
• Kollektivtransport – viktig å få dette på plass, det må jobbes mer med å få til et bra kollektivtilbud imellom byene, men også til og fra grendene. Det sitter mange rundt omkring som ikke kommer seg til å fra.
• Utfordring med strandryddingen, søpla både lokalt og noe utenfra
• Hva er det store klimagassutslippet til Nærøysund?
  • Skipstrafikken, dette grunnet at man har mye skipstrafikk
  • Landbruk
  • Transport
• For biblioteket sin del, så kan man ta inn og skape av det man allerede har. Folkeverksted – har den tanken. Man kan komme innom biblioteket å låne en symaskin f.eks. for å få sydd den buksa som hadde hull eller lignende.
• Møteplass for ungdom, innredningen der kan være brukte møbler for å bidra til sirkulær og gjenbruk.
• DNT hytter – det finnes ikke så mange av her, det er noe vi kunne hatt. Dette er selvsagt også et miljøspørsmål, da har vi flere grunner til å reise innen lokalområdet, samt at det kan hindre større inngrep i naturen for å bygge nye hytter. Der kan man også få inn dette med naturguiding.
• Holdningsendring blant innbyggere
• Vern gjennom bruk – det vi gjør i naturen
• Fagene i kulturskolen, design og redisign, bruke naturråvarer, bruke «hele råvaren»
• Mat – kunnskap om matsvinn inn i kulturtimen og fokus på å bruke hele råvaren.
• Eksempel i fra Moss kommune – salg av «miljøtimer» i stedet for kakebokser og dopapir. Det å benytte seg av alle hender som kan bidra litt, det skaper mye uten å måtte kjøpe noe for at klassene skal tjene penger til klassetur.
• Inatur – hytteutleie – dette må markedsføres bedre
• Fjellstyre sine hytter må inn på kommunens hjemmesider for at vi skal vite hva som finnes i kommunen.  
• Aktivitetsparkene, er disse miljøvennlig bygget? Det er viktig at kommunen har et bevisst valg i forhold til leverandører av «nye anlegg» og at de har et miljøfokus.
• Arrangement med bestilt transport til og fra arrangement – samkjøring
• Klima og miljøgruppe på facebook

Stine Barstad Holm

Ref

Notat fra møte med ledere i Helse og velferd – 09. desember 2022

Innspill fra ledergruppen:  

Det var et stort engasjement i gruppen med gode diskusjoner, som munnet ut i mange gode tiltak.

Kollektivtransport:

• Etablere en el-minibussforbindelse mellom Kolvereid og Rørvik, spesielt rettet mot ansatte og brukere. Den bør gå hver halv time. Sjåførjobbene kan gjerne være varige tilrettelagte arbeidsplasser. Transporten bør være fleksibel. Tilbudet vil erstatte mange kommunale biltransporter. I kommunal regi eller AtB? Kanskje en app o.l. kan gi en bedre og enklere oversikt over planlagt transport og ledige biler?

Bygg:

• Omsorgsboligen «Tverrveien» er satt opp i massiv tre.
• Nye omsorgsboliger ønskes satt opp i massiv tre med solceller på taket.

Mat:

• Innkjøp til de to hovedkjøkkenene skjer gjennom fylkeskommunal innkjøpsavtale. Avtalen med Nærengros åpner for noe lokalt innkjøp, blant annet fiskemat fra Rørvik AS, egg m.m. Helse ønsker å kjøpe mest mulig lokalt, og det jobbes med det sammen med innkjøpsansvarlig Kenneth Haug. De ønsker å stille større krav til at innkjøp i større grad gjøres lokalt av hensyn til bærekraft og lokal verdiskaping.

Avfall:

• Helse opplever at det kildesorteres bra på husene, men er redd for at noe avfall blandes når det tas ut av byggene.
• Noen steder er det ikke kildesortering med bakgrunn i utfordringer knyttet til brukere. Da koster det kommunen mer å få levert blandet avfall.

IT:

• Skylagring er energikrevende. Lederne på Helse vil blant annet redusere antall eposter som ligger på maskina, for å redusere behovet for datalagring (maks 2000 eposter til enhver tid).
• De vil også bli mer bevisste på hvilke eposter som videresendes internt.
• Viktig ved utrulling av nye rutiner, programmer m.m. at det settes av tid og ressurser til opplæring og oppfølging

Frode Setran

Ref

Forventninger til klima- og miljøplanlegging i kommunen:

• KPA og reguleringsplaner
• anskaffelser
• rådgivning – informere om hvilke muligheter som finnes
• fysiske tiltak i kommunale bygg – energieffektivitet
• Mulighet for grønne lån – gunstig rente (eks. Nøkkrosa)
• Erik:
  • kommunen sin rolle – henv. til tidligere planer der det var fokus på kommunen som rådgiver/anbefaler
  • planlegger på sikt å tilsette energirådgiver (eksempel fra Bodø kommune som har ansatt energirådgiver – har spart inn 7 mill.)
  • kommunen kan vedta å bygge nullutslippsbygg – må ha økonomisk evne og vilje
  • MNA – nytte som medspiller
• Generalforsamling i MNA: skulle hatt større differanse på gebyr på hhv. nedgravde containere og plastdunker over bakken.
• klimatilpasning – må ta meir og meir hensyn - ikkje en selfølge at takvann skal gå til det kommunale nettet
  • opne vannveier
  • lokale fordrøyningssystem

Innhald i klima- og miljøplaner

notat

• spm. om hvor stort energiforbruket for landbruk utgjør – tilsvarende andel som for utslipp? (35,1 %) Forslag: private energiløsninger (vindmølle, biogassanlegg).
• ambisiøse mål – men må være realistiske mål. Benytte kjent, tilgjengelig informasjon – som grunnlag for vurderinger om f.eks. energieffektivitet i nye bygg.
• Overskuddsvarme fra Sinkaberg-Hansen – mye varme blir ikke utnyttet i dag. Kommunen kunne f.eks. gitt tilskudd, vært pådriver for å fått gjennomført.
• Utnytte mulighetene gjennom arealplaner – stille krav/rekkefølgekrav, sette av areal for nødvendig infrastruktur

Eli Egge

Referent

• Viktig at alle tenker igjennom egne tiltak iht. klimabudsjettet på hver avdeling
• Slette eposter fordi vi bruker mye lagringsplass – strøm
• Bruke innkjøpsreglementet vårt knyttet til et sterkere klima og miljøfokus
• Alle må framsnakke klima- og miljøområdet
• Se på kommunens reisereglement

Se Powerpoint-presentasjon med innspill fra Workshop strategi og samfunn om Klima- og miljøplanen (PPTX, 64 kB)

Se Powerpoint-presentasjon med innspill fra Workshop strategi og samfunn om Klima- og miljøplanen (PPTX, 64 kB)

• Bærekraft
  • Vi må tørre å snakke om bærekraft, og vise fram gode eksempler. Skape en bærekraftkultur!
  • Flere må involveres i bærekraftarbeidet. Gjelder alle.
  • Bygg opp evnen til omstilling, viljen er der!
  • Sette temaet på dagsorden internt og stille krav til leverandører
  • Fokus på bærekraftig innkjøp
  • Dokumentere bærekraft for å få finansiering fra banken
  • Bankene må snakke mer om bærekraft og vil være en sentral premissleverandør
  • Det offentlige kan/vil stille krav til bærekraft ved kjøp av varer og tjenester.
  • Transport i regionen er en utfordring i forhold til bærekraft
  • Mer gods må over på sjø.
  • Vi må omstille oss, eller blir alt dyrere. Firedobling av CO2-avgiften.
  • Hver enkelt bedrift må gjøre opp status i forhold hvor en er og hvor en vil
  • Det offentlige kan også bidra med økonomiske virkemidler
    • Økonomisk bærekraft
      • Økonomi betyr mye
    • Sosial bærekraft
      • Jobbe for å få flest mulig folk i arbeid
    • Klima- og miljømessig bærekraft
      • Det første som kuttes i byggeprosjekter, også offentlig. Viktig med politisk forankring
      • Reguleringsplaner som viser til bærekraft og klimavennlighet bør kunne behandles raskere av kommunen
      • Bærekraftregnskap
• Energi
  • Kommunen bør sette krav til bygg og energibruk når det skal bygges
  • Vi må få nok fornybar energi til regionen
  • Havenergi på Sør-Gjæslingan?
  • Erstatte dieselaggregat på Sør-Gjæslingan med bruk av fornybar energi?
  • Landstrøm på oppdrettslokaliteter
  • Dieselelektrisk framdrift på oppdrettsbåter
  • Det skal monteres solceller på taket til vaskeriet til Ytre Namdal Vekst AS
  • Hotellet installerer termostater på alle rom for å få ned strømforbruket
  • Tilgang på fornybar energi vil være en flaskehals for det grønne skiftet
  • Vind er kun en ballansekraft. Fram i tid kan kjernekraft være en løsning, men er en fare for miljøet.
  • Viktig å få fram tall på det totale energibehovet i regionen
• Klima
  • Vi må se både på bedriftenes direkte og indirekte klimaavtrykk
  • Kommunen kan gi støtte til kartlegging av klimautslipp
  • Det må legges til rette for landstrøm for båter som ligger til kai
  • Effektivitetsøkning er oftest klimavennlig
  • Det må utvikles en standard på hvordan klimaavtrykket måles
• Kompetanse
  • Kommunen kan legge til rette med møteplasser for kompetansebygging, i for eksempel klimaregnskap, bærekraftig finansiering, energi m.m.
  • Næringsforeningen kan skape møteplasser med fokus på bærekraft
  • Kommunen må stille med klimaregnskapkompetanse for næringslivet. Kostbart for næringslivet.
  • Legge til rette for møteplasser der næringslivet utveksler verdifull kompetanse
  • Viktig å dele kompetanse med mindre bedrifter med begrensede ressurser.
  • Næringslivet må bygge egen kompetanse på klimaregnskap
  • Klyngemiljøer er viktige arenaer for kunnskapsdeling og utvikling, også samarbeid med andre klynger og miljøer i andre regioner.
  • Løfte fram de bedriftene som får satt bærekraft i system, som hjelp og stimuli for andre.
• Ressurser og sirkulærøkonomi
  • Sinkaberg samarbeider med Oceanize om gjenbruk av tau og resirkulering av vann
  • Lokal vasking av lintøy til hotellet
  • Vi må omstille oss til økt fokus på sirkulærøkonomi og gjenbruk
  • Vi må etterspørre sirkulærøkonomi
  • Vi må flinkere til å håndtere og behandle eget avfall i stedet for å sende avfallet til utlandet.
• Skape holdninger
  • Kommunen kan legge til rette for møteplasser med fokus på kunnskap, holdninger og bygging av lokal kompetanse.
  • Belønne grønn aktivitet som å sykle til jobben
  • Næringsforeningen, redusert medlemsavgift til grønne bedrifter
  • Kommunen må nudge innbyggerne, bistå innbyggerne med hva de kan gjøre
  • Legge til rette for søppelplukking
  • Bli visjonær
  • Synliggjøre de grønne aktørene
  • Bare å redusere framdriftshastigheten noe på en sjark vil gi stor reduksjon i drivstoff forbruk og kostnader (holdninger og bevissthet).
• Miljøstyring, strategier og handling
  • Det offentlige kan stimulere til grønne valg gjennom bruk av økonomiske virkemidler
  • Kommunalt tilskudd til bærekrafttiltak i næringslivet, som f. eks. klimaregnskap
  • Viktig med konkrete handlingsplaner i tillegg til bærekraftstrategier
  • Den fylkeskommunale klimastrategien «Sånn gjør vi det» legger føringer for våre handlinger
  • Vi må kvalifisere oss til grønne lån
  • Næringslivet må tilpasse seg målene og prioritere aktuelle tiltak etter hvert.
  • Få oversikt over eget utslipp, for så å måle effekten av klimagassreduserende tiltak
  • Dagens regelverk er ikke tilpasset det grønne skiftet
  • Virkemidler må innrettes og tilpasses for både små og store bedrifter i de ulike fasene av bærekraftutviklingen
  • Innkjøps- og anbudsprosesser kan brukes aktivt for å stimulere til grønne valg og bærekraft
  • Det er viktig å tenke helhet med hensyn til infrastruktur (ladepunkter, kaier, universell utforming).
  • Kommunen kan stille vilkår ved tildeling av midler
  • Strategisk næringsplan er et viktig planverktøy i samarbeid med næringslivet
  • Det er et godt samarbeid mellom næringsforeningen og kommunen, og som kan videreutvikles.

Referenter fra innspillrunden:

Dag Roar Opdal, Camilla Vågan, Anne Lene Gregersen og Brage Lien

Oppgave 1

• Vi kildesorterer søpla vår
• Vi benytter papirløst dokumentflyt via skylagringer
• All saksbehandling foregår elektronisk
• Kommunikasjon med foreldre/foresatte skjer via apper.
• Møtevirksomhet på teams
• Reiser mindre enn før
• Mer av infomøter med eksempelvis statsforvalteren
• Ved eventuelle reiser så benyttes hele dager
• Slukker lys på rom som ikke er i bruk
• Mindre matservering på møter
• Sikker utskrift

Oppgave 2

Kort sikt:

• Oppfølging på enhetene vi har. Overordnede planer for hvordan skoler og barnehager skal jobbe med klima og miljø.
• Bli tydeligere på at kommunen skal være papirløs. En mer papirløs profil.
• Bli tydeligere på klimatiltakene enhetene allerede har og gjør.
• Lære mer av heimen barnehage.

Lang sikt:

Oppgave 3

• Lage en helhetlig plan for oppvekst og familie på bærekraft og klima. Denne planen kan vise til hva barna skal få erfaringer med og innsikt i fra barnehage og skole.
  • Samarbeid med for eksempel MNA kan ligge i planen.

 Gruppe; administrasjon - Kirsti Fjær, Kitt Sagmo & Helle Mørch Horseng.

Bærekraft i barnehagen

1. Vi jobber mye med holdninger, kunnskaper og har fokus på bærekraft.

• Jobber etter rammeplanen som sier mye om bærekraft.
• Ta vare på naturen
• Utnytte matressurser, plukker bær og sopp
• Plukke søppel etter oss selv og andre når vi er på tur.
• Sorterer søppel
• Mater fugler med restemat
• Bruker ikke engangsservise
• Kompostering
• Bevisstgjøring rundt strømbruk, slår av lyset i rom vi ikke bruker. De rom som ikke har sensor.
• Noen barnehager har vannbåren varme og fjernvarme.
• Gjenbruk og redesign
• Har faste turdager som gjør ungene glad i naturen
• Har gapahuker og faste turmål som brukes både av barnehagen og folk på kveldstid.
• Har redusert papirbruk, alt av planer og beskjeder blir sendt ut på Visma.

2. Kan bli bedre på:

• Det er mye gjenglemte klær som ingen savner. Kanskje kunne vi hatt en dag i året hvor de som trenger det kunne ha forsynt seg av dette?
• Gjør foreldre bevisste på at de stopper bilen ved henting og levering.
• Flere ladestasjoner, både offentlige og ved de kommunale arbeidsplassene.
• Kan bli enda bedre på å redusere plastbruk og lage leire og formingsmateriell selv.

3. Aktuelle tiltak:

• Grønt flagg-barnehager/skoler
• Teams-møter.
• Unngå busstransport, og kjøring med privatbiler. Tilbud der barna er.
• Fokus på bærekraft og bevisstgjøring av ansatte og foresatte.
• Ladestasjoner ved kommunale bygg.

1. Hvordan jobber vi I dag med bærekraft i oppvekst og familie

Tilbakemeldinger;

• Bilordning – Miljøkrav i anbud, overgang fra diesel til el.biler/hybrid
• Kildesortering – Innført på kommunale bygg/anlegg
• Miljøkrav inn i anbud ved bygging av nye bygg/renovering
• Gjenbruk – Noe å gå på – Ulik praksis
• Energi – Miljøkrav ved nybygg – Gjort noe tilpassinger ved utskifting av ventilasjon, vindu, isolering mv..

2. Hva kan vi bli bedre på?

Tilbakemeldinger:

• Gjenbruk
• Kildesortering – Stafett – ordning – (konkurranse)
• Reiser – Reiseplanlegging
• Sanering av bygg – Nye mer energieffektive bygg

3. Aktuelle tiltak

Tilbakemeldinger

• Sparing – Beholde midler som innspares som da kan benyttes til andre formål
• Miljøfyrtårn – stafett
• Anbudskrav – Strengere miljøkrav
• Energieffektivisering – SD – anlegg
• Arealkartlegging – Arealoptimalisering – Hvor mye areal trenger vi, sambruk?
• Elektrifisering av bilpark
• Reiseplanlegging – Miljøperspektivet inn i reiseplanlegging
• Holdningsskapende arbeid – Informasjon og opplysningsarbeid – Bevisstgjøring - «Alle monner drar..»
• Redusere papirmengde – Kopier
• Gjenbruk – Kontormøbler, møbler mv

Paul Woxeng Sollid – HTV Utdanningsforbundet

Håvard Sørhaug – MAKS

Beathe Lothe – Barnevern

Ivar Kvalø Helsestasjonen

1. jobber vi i dag med bærekraft i Oppvekst og familie?
   1. Det er en del av læreplanen og overordna del. Holdningsskapende arbeid, opplæring rundt hva det innebærer. Skal være et gjennomgående tema/prinsipp i opplæringa.
   2. Temperaturstyring på byggene
   3. Digitalisering (men er på ingen måte i mål)
   4. Vi er gode til å få til mye av lite (på grunn av lite penger over år har vi blitt gode på sirkulærøkonomi)
   5. Skolekantine, god planlegging, lite matsvinn
   6. Strandrydding og søppelrydding til 17. mai
   7. Batterijakten
2. Hva kan vi bli bedre på?
   1. Transport. Altfor mange foreldre kjører barna til skolen.
   2. Søppelsortering
   3. Redusere papirmengden (utskrifter)
   4. Mer gjenbruk
   5. Ta vare på gjenstander, redusere slitasje og ødeleggelser
3. Hvilke tiltak er aktuelle på kort og lang sikt?
   1. Innlogging på skrivere (har redusert papirmengde)
   2. Solceller på takene
   3. Innkjøp av gode lærebøker (så vi blir mindre avhengig av kopier etc.)
   4. Gode system for avfallssortering og omvisning på MNA sine anlegg, så elevene får se hvordan det fungerer i praksis
   5. Holdningsskapende arbeid for å redusere forbruk (klær, mobiler, etc.)
   6. God informasjon på foreldremøtene om forventninger og hvilken opplæring de får
   7. Byttedager
   8. Fortsette med søppelrydding, ryddeaksjoner i fjæra, strandrydding

Notat fra innspillmøte med landbruksnæringen på Val den 6. mars 2023 (gruppe Torhild)

Problemstilling 1:

Vi må ta i bruk mer klimavennlige løsninger i landbruket. Hvordan kan vi gjøre dette uten at det går på bekostning av produksjon? Diskutere tiltak og forslag til løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

• Hindre avrenning fra landbruk (rundballer, press-saft, kloakk, kantsoner)
• Fossilfri maskinpark og oppvarming (biodrivstoff, el, biogass eller hydrogen, solceller).
• Bedre bruk av gjødsla. (lokale eller industrielle biogassanlegg, god lagring, miljøvennlig gjødselspredning)
• God agronomi og jordhelse (drenering, karbonbinding).
• Andre punkter?

Gruppens svar:

• 1-2 større biogassanlegg.
• Større og flere husdyrgjødsellager- samarbeid.
• Spre gjødsel til rett tid.
• Varmegjenvinning på melketank.
• CO2 tank.
• Redusere landbruksplast:
  • Bygge plansilo.
  • Stimulere til innkjøp av plastpresse.

Problemstilling 2:

Det bygges ned stadig mer natur- og kulturlandskap. På hvilke måter kan vi best ivareta viktige arter og økosystemer? Diskuter tiltak og forslag til løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

Vern av viktige naturområder med informasjon og tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv (holdninger, kunnskap og verdiskaping).

• Bekjempe fremmede arter (dyr og planter)
• Skjøtsel av kulturlandskap, som gammel kulturmark, kystlynghei m.m. Beiting binder C02. (tilskudd, organisering m.m.)
• Dyrkamark (omdisponering, arealer for nydyrking?)

Gruppens svar:

• Vegbygging - unngå nedbygging av dyrka jord -tunell.
• Økt bruk av skjøtselsordninger for å ta vare på kulturmark og verneområder.
• Mere beiting - bruke NoFence  

Problemstilling 3: (skog)

Skog som vokser tar opp store mengder CO2. Bruk av trevirke reduserer CO2- utslipp. På hvilke måter kan skogen bidra til å øke opptak av CO2 og hvordan kan bruk av trevirke redusere utslipp av CO2? Diskuter tiltak og løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

• Økt CO2-opptak i skogbruket på en bærekraftig måte
• Miljøhensyn i skogbruket (driftsmetode og hogstform)
• Bruk av trevirke som reduserer CO2-utslipp

Gruppens svar:

• Økt bruk av tre – tretilskudd
• Biobrenselanlegg – små/store
• Kjøpe pellets lokalt

• Gårdssag- utnytting av lokalt virke.  

Torhild Libjå

Referent

Notat fra innspillmøte med landbruksnæringen på Val den 6. mars 2023 (gruppe Anne Mette)

Problemstilling 1:

Vi må ta i bruk mer klimavennlige løsninger i landbruket. Hvordan kan vi gjøre dette uten at det går på bekostning av produksjon? Diskutere tiltak og forslag til løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

• Hindre avrenning fra landbruk (rundballer, press-saft, kloakk, kantsoner)
• Fossilfri maskinpark og oppvarming (biodrivstoff, el, biogass eller hydrogen, solceller).
• Bedre bruk av gjødsla. (lokale eller industrielle biogassanlegg, god lagring, miljøvennlig gjødselspredning)
• God agronomi og jordhelse (drenering, karbonbinding).
• Andre punkter?

Gruppens svar:

• Flere tilskuddsordninger.
• Stimulere til økt samarbeid mellom gårdene, blant annet jordbytte, maskinsamarbeid m.m.
• Kommunen kan legge til rette for økt samarbeid mellom grønn og blå næring

Problemstilling 2:

Det bygges ned stadig mer natur- og kulturlandskap. På hvilke måter kan vi best ivareta viktige arter og økosystemer? Diskuter tiltak og forslag til løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

Vern av viktige naturområder med informasjon og tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv (holdninger, kunnskap og verdiskaping).

• Bekjempe fremmede arter (dyr og planter)
• Skjøtsel av kulturlandskap, som gammel kulturmark, kystlynghei m.m. Beiting binder C02. (tilskudd, organisering m.m.)
• Dyrkamark (omdisponering, arealer for nydyrking?)

Gruppens svar:

• Dyktige agronomer.
• Bruke mindre sprøytemidler.
• Mer beiting - bruke NoFence
• Flere tilskuddsordninger for bøndene

Annet:

• Bøndene bør få tilskudd til å dekke avløser for å delta på møter
• Bedre markedsføring av landbruket på kommunens hjemmesider, blant annet at Nærøysund er nest største melkeprodusent i fylket.

Anne Mette Haugan

Referent

Notat fra innspillmøte med landbruksnæringen på Val den 6. mars 2023 (gruppe Brage)

Problemstilling 1:

Vi må ta i bruk mer klimavennlige løsninger i landbruket. Hvordan kan vi gjøre dette uten at det går på bekostning av produksjon? Diskutere tiltak og forslag til løsninger med utgangspunkt i følgende punkter:

• Hindre avrenning fra landbruk (rundballer, press-saft, kloakk, kantsoner)
• Fossilfri maskinpark og oppvarming (biodrivstoff, el, biogass eller hydrogen, solceller).
• Bedre bruk av gjødsla. (lokale eller industrielle biogassanlegg, god lagring, miljøvennlig gjødselspredning)
• God agronomi og jordhelse (drenering, karbonbinding).
• Andre punkter?

Gruppens svar:

• Mer fokus på fangst av karbon i landbruket, kanskje en større fordel å bruke dette enn å kutte utslipp.
• Må få bort rundballer
• Mer bruk av GPS i kunstgjødselspredning.
• Faste kjørespor.
• Gå sammen for å leie inn fellles kunstgjødselspreder, eventuell gå sammen å kjøpe brukt
• Kommunalt klimafond for landbruket
• God agronomi er viktig – grøfting og kalking.
• Tilskuddsordning for grøfting (?) må tilpasses til skiftenivå i stedet for soner. Bryte opp skiftesonen
• Mer tilskudd til grøfting
• Fordeling av RMP og SMIL. SMIL er kun for kystlynghei og gamle kulturmidler. På sømna får man midler til Nofence for å skjøtte beitemark. Kan bruke denne mer offensivt.
• Tilskudd til Nofence, plansilo.
• Ikke høstpløye – tilskudd?
• Åpne opp for å være mer frempå i kommunen. Være en pådriver
• Flere treffpunkter. Kommunen må legge til rette for, skape arenaer og delta i større grad på arrangementer og arenaer for å tilegne seg kunnskap. Kommunen oppleves av næringen som litt bakstilt.
• Kommunen kan kjøpe karbonkvoter av bøndene.

Brage Sjursen Lien

Referent

Innspill fra møte med Finnestranda Grendalag 05.04.2023 (PDF, 135 kB)