Om Tuberkulose
Tuberkulose forårsakes av mykobakteriearter som tilhører Mycobacterium tuberculosis-komplekset (M. tuberculosis, M. bovis, M. africanum og M. microti). Nesten alle infeksjoner i Norge er forårsaket av M. tuberculosis. Reservoar for M. tuberculosis er mennesker.

Tuberkulose er en av de vanligste dødsårsakene på verdensbasis. Globalt forårsaker sykdommen fleste dødsfall forårsaket av resistente mikrober og er vanligste dødsårsak hos hiv smittede. Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose, dvs. at de har latent tuberkulose. 

Norge har i dag en av verdens laveste forekomster av tuberkulose med 200-300 tilfeller per år, dvs. 5- 6 tilfeller per 100 000 innbyggere. Omtrent 90% av tuberkulosepasienter i Norge er født i land med høy tuberkuloseforekomst. Målrettet arbeid med å nå høyrisikogrupper, og det at tuberkulose er en relativt lite smittsom sykdom, er med på å forklare at det er så lite nysmitte i Norge.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet veiledning vedrørende rutiner for tuberkuloseundersøkelse for ulike grupper. For informasjon om anbefalt innhold i tuberkuloseundersøkelsen for personer omtalt i denne prosedyren pr 2023, se Rutinemessig undersøkelse for tuberkulose

Smittemåte
Den dominerende smittemåten er dråpekjernesmitte fra en person med smittsom lungetuberkulose. Pasienter med positiv direkte mikroskopi i ekspektorat er mest smittsomme. Tuberkulose utenom lungene er i praksis ikke smittsom. Mest utsatt er personer som lever sammen med personer som har lungetuberkulose. Barn er svært sjelden smittsomme.

M. bovis kan smitte fra storfe gjennom upasteuriserte melkeprodukter. Tuberkelbasiller kan holde seg levende utenfor verten i flere måneder, for eksempel i ost, inntørket oppspytt og støv. Det er derfor en teoretisk mulighet for indirekte kontaktsmitte men slik form for smitte finnes det lite dokumentasjon om.

Smitterisikoen ved lungetuberkulose antas normalt å være over etter 2 ukers behandling med virksomme antibiotika.

Forløp og symptomer
Når tuberkulosebakterier kommer inn i kroppen via luftveiene, oppstår en betennelseaktig reaksjon som etter hvert utvikler et granulom eller tuberkel (primærfokus). Hos de fleste bekjemper kroppens immunforsvar også spredning av bakteriene i blodbanen, men bakteriene kan likevel overleve i flere tiår. Tilstanden kalles da latent tuberkulose (LTBI). Bakteriene har ikke metabolisme og deler seg ikke i denne fasen.

Anslagsvis én av ti personer som smittes med tuberkulose utvikler senere i livet tuberkulosesykdom. Risikoen for å bli syk avtar med årene, men er tilstede resten av livet. Tuberkulose kan reaktiveres etter mange år, vanligvis pga. nedsatt allmenntilstand bl.a. ved høy alder eller immunsvekkende sykdom. Ubehandlet tuberkulose har en 5- års dødelighet på ca 50%.

Tidlige sykdomsformer kan opptre det første året etter smitte ved spredning til hele kroppen (disseminert eller miliær tuberkulose) og gir symptomer som dårlig allmenntilstand, feber og tungpusthet. Hilusadenitt, pleuritt, erytema nodosum (knuterosen) og meningitt kan også være en symptomer i denne fasen. Alvorlig primær tuberkulose kan forekomme hos små barn. Det er grunnen til at vi tilbyr BCG- vaksinasjon til nyfødte barn med forelder fra land med høy tuberkuloseforekomst. Senere sykdomsformer kan opptre flere år etter smitte i form av lungetuberkulose og ekstrapulmonal tuberkulose (f.eks. i lymfekjertler, skjelett, nyrer og ledd). De vanligste symptomene på lungetuberkulose er økende produktiv hoste, noen ganger blodtilblandet, feber, nattesvette, allmennsymptomer og avmagring. Ekstrapulmonal tuberkulose kan ramme en rekke organer utenfor lungene, vanligvis lymfeknuter, ben, ledd, nyrer og binyrer, og gir symptomer fra det organet som er rammet.

Diagnostikk
For å ta rede på om en person er smittet av tuberkulose, kan enten ta en Mantoux hudprøve og deretter en IGRA (Interferon-gamma Release Assay) hvis Mantoux er positiv, eller man kan gå rett på IGRA.

For å ta rede på om en person er syk av tuberkulose, er IGRA lite egnet fordi den kan være falsk negativ. Lungerøntgen kan gi mistanke om lungetuberkulose og da skal det tas sputumprøver. Rask avklaring av om personen har smittsom lungetuberkulose kan fås ved direkte mikroskopi eller PCR / GeneXpert av sputum. Diagnosen tuberkuløs sykdom bekreftes ved dyrkning. Dyrkning tar 2-6 uker og  utføres ved en rekke laboratorier i Norge. Alle M. tuberculosis-stammer sendes til referanselaboratoriet for mykobakterier ved Folkehelseinstituttet for identifikasjon, resistensbestemmelse og molekylærepidemiologiske undersøkelser.

Behandling og oppfølging
Spesialist i lungemedisin eller infeksjonsmedisin eller pediater har ansvar for igangsetting av behandling, valg av behandlingsregime, oppfølging og kontroll. All behandlingen skal skje i samsvar med anbefalte internasjonale regler for tuberkulosekontroll, herunder direkte observert behandling (DOT). Tuberkulosekoordinator skal bidra til at det etableres en individuell behandlingsplan, og at planen følges i hele forløpet.

Behandling av resistent tuberkulose er vanskelig, langvarig (oftest ca.2 år) og kostbar gir til dels alvorlige bivirkninger. Behandling av pasienter med multiresistent tuberkulose er sentralisert til det sykehus som det regionale helseforetaket har utpekt.

Mistenkt (eller kjent) smitteførende tuberkulose
Dersom man ved kommunale helseinstitusjoner mistenker at en pasient har smitteførende tuberkulose må adekvate tiltak iverksettes straks. Ta kontakt med kommunelegen.

Pasienter med smitteførende tuberkulose skal innlegges i sykehus raskt. I påvente av innleggelse må pasienten isoleres på eget rom og prosedyren ”Isolering ved luftsmitte” skal følges. Dette innebærer blant annet at alle som går inn i isoleringsrommet skal bruke smittefrakk og åndedrettsvern. Hansker skal brukes ved direkte kontakt med infeksiøst materiale, blod, kroppsvæsker, slimhinner, sår (ikke - intakt hud) og forurensede gjenstander, utstyr og overflater.

Før transport til sykehus skal pasienten få rent tøy og utføre håndhygiene. Pasienten skal bruke kirurgisk munnbind under transporten og så lenge han/hun oppholder seg utenfor isoleringsenheten. Pasient som er isolert ved luftsmitte, skal følges av en pleier fra avdelingen under hele transporten. I tillegg skal øvrig personell som transporterer pasienten få informasjon om smitten og adekvate forholdsregler på forhånd.

Desinfeksjon og rengjøring av pasientens rom/utstyr/inventar utføres i henhold til prosedyre ”Isolering ved luftsmitte”. Ved desinfeksjon av inventar og utstyr som ikke kan varmedesinfiseres i dekontaminator, anvendes desinfeksjonsmiddelet PeraSafe.

Om tuberkulosevaksine
Indikasjoner for tuberkulosevaksine kan du lese om her.

Smitteoppsporing
Smitteoppsporing skal utføres ved alle tilfeller av lungetuberkulose. Smitteoppsporing er en plikt både etter smittevernloven og forskrift om tuberkulosekontroll. Diagnostiserende lege er ansvarlig for smitteoppsporingen. I de fleste tilfeller er det hensiktsmessig at smitteoppsporingen delegeres til kvalifisert personell i kommunehelsetjenesten. Smitteoppsporing gjøres for å finne nysmittede i den sykes nærmiljø og med tanke på å finne en smittekilde. I snitt finner man i Norge ett sekundært tilfelle ved hver tiende indekspasient. Som en tommelfingerregel bør personer som har hatt nærkontakt med pasienten i mer enn 8 timer sammenlagt undersøkes. 

Hvem som skal inngå i en smitteoppsporing bør bestemmes av kommuneoverlegen. Normalt vil slik smitteoppsporing omfatte pasientens nærmeste omgangskrets, dvs. medlemmer av samme husstand, nærmeste arbeidskamerater og venner. Det skal alltid letes etter en smittekilde ved tuberkulose hos barn.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet veiledning med flytskjema vedr. rutiner for tuberkulose­undersøkelse av personer som er inkludert i smitteoppsporing. Følg  Flytskjema for tuberkuloseundersøkelse ved smitteoppsporing.

Institusjonsleder lager liste over personalet og medpasienter som defineres som nærkontakter. Listen skal inneholde navn, fødselsdato og adresse på den enkelte.

Seksjonsleder informerer andre avdelinger som har vært i nærkontakt med pasienten, disse lager egen liste som beskrevet overfor.

Melding og varsling
Ved mistanke om smitteførende tuberkulose, skal det tas kontakt med kommunelegen. Kommunelegen treffer tiltak.

Tuberkulose er for øvrig meldepliktig til MSIS, gruppe A sykdom. Nominativ melding (melding om navngitt person), meldes enkeltvis og skriftlig på meldingsblankett. Resultatet av smitteoppsporingen skal føres i skjemaet Rapport om smitteoppsporing ved tilfelle av tuberkulose og sendes Folkehelseinstituttet