Fremgangsmåte

Et riktig og regelmessig utført renhold er estetisk viktig og av smitteforebyggende betydning.

Mikrober fra mennesker spres rundt i miljøet.  Noen mikrober kan holde seg levedyktige i støv og urenheter i lang tid. Dermed kan støv og skitt under spesielle omstendigheter bli smittereservoar.  Støvpartikler kan tjene som transportør av enkelte smittestoffer. Mikrober samles på flater, gulv og alle gjenstander for øvrig. I støv og partikler finnes vanligvis hudbakterier som ikke er sykdomsfremkallende, men smittefarlige bakterier som gule stafylokokker og tarmbakterier kan være tilstede, og sporedannende bakterier, som Clostridoides difficile, kan overleve i miljøet i flere måneder.

Hygieniske krav

Kravet til hygiene og renhet er ikke det samme i alle lokaler i institusjonen. Ut i fra risiko for smittespredning deles de enkelte lokaler og områder inn i tre hovedgrupper:

• Gruppe 1: Lokaler der infiserte eller sterkt infeksjonsømfintlige pasienter pleies eller behandles som (smitteisolat, skiftestuer, våtrom som toalettrom, dusj/bad)
• Gruppe 2: Lokaler som har mindre smitterisiko, som pasientrom på vanlig avdeling, spiserom, lintøyrom/rent lager
• Gruppe 3: Lokaler uten nevneverdig smitterisiko som ikke har noen spesiell tilknytning til pleiefunksjonen, som trapp, korridor, vestibyler, kontor

Jo større risikoen for smittespredning er, desto høyere er kravet til hygiene og renhet.

Som regel er mekanisk rengjøring fullt tilstrekkelig. Lokaler og innredninger i rom i gruppe 1 og 2 bør rengjøres 3 dager pr uke. 

I tillegg deles det enkelte rom inn i hygienesoner der det stilles ulike krav til hygiene og renhet for de forskjellige sonene. I et pasientrom er kravet til hygiene størst rundt pasienten, og minst ved gulvet. Det skal alltid vaskes fra rent til mindre rent. Eksempel på rekkefølgen av rengjøringen blir da: inventar – dørhåndtak lysbrytere – kraner – servant – gulv.

Nattbord og seng rengjøres av avdelingens ansatte.

Rengjøringsutstyr

• Kluter og mopper skal tilfredsstille krav til tekstiler som brukes i helseinstitusjoner. Fuktmopp og våtmopp i mikrofiber 
• Det benyttes rent utstyr til hvert rom.
• Etter rengjøring i rom sendes kluter og mopper til vask i egen vaskemaskin i 85 °C etter retningslinjer for behandling av brukte tekstiler.
• Rengjøringsvogn rengjøres daglig.
• Rengjøringsutstyret oppbevares i egnet rom som er låst.

Renholdsmetoder/hyppighet

På helseinstitusjoner skal renhold utføres etter hygienisk forsvarlige metoder. Det skilles mellom ulike rengjøringsmetoder; fuktig og våt.  Støvsuging kan tillates under forutsetning av at støvsugeren er utstyrt med et effektivt bakteriefilter.  Støvsuging kan tillates i lokaler i gruppe 3, men ikke i lokaler i gruppe 1. Metoden er heller ikke særlig hensiktsmessig i lokaler i gruppe 2.  Støvsuger som er tilsluttet sentralsug kan nyttes i alle grupper lokaler. 

Til gulvrengjøring med fuktig metode benyttes fuktig mopp eller klut som festes på skaft.  Det skal ikke brukes samme klut eller mopp i lokaler som tilhører ulike grupper, men brukes i lokaler innenfor samme gruppe.  Etter bruk er det viktig at klut og mopp blir rengjort og desinfisert.  Støvkluter og mopper skal etter bruk legges i for eksempel en plastpose og bringes til rengjøringssentralen eller vaskeriet for rengjøring og desinfeksjon.   

Ved vask (våt metode) skal det benyttes fiberklut. Samme klut og vaskevann skal bare brukes i samme lokaler eller i lokaler innen samme gruppe. 

Før maskinboning skal gulvene rengjøres med fuktig metode, for eksempel mopping.  Maskinens rodell skal bare brukes innen samme gruppe av lokaler og skal rengjøres etter bruk.

Man skal alltid bruke fuktig klut ved støvtørking og alltid samme klut i lokaler innen samme gruppe.  Etter bruk skal engangskluter kastes og flergangskluter rengjøres og desinfiseres. 

Moppeskaft og kosteskaft skal være av et materiale som ikke sprekker.  De skal holdes rene og desinfiseres regelmessig.   

Følgende metoder anbefales:

Gulv

• Fuktmopping uten rengjøringsmiddel
• Våtmopping med rengjøringsmiddel
• Glansing ca. 1 gang/mnd.

 Inventar

• Støvtørring med fuktig klut
• Vask av inventar og senger - utføres av avdelingens personale
• Støvsuging, møbler, tekstiler

Rutinerengjøring, hovedrengjøring og spesialrengjøring

• Rutinerengjøring/daglig renhold er de oppgavene som normalt er nødvendig å utføre innen en uke. Det er realistisk å si at renhold skal utføres på virkedager, men enkelte rom må ha renhold også på lørdager, søndager og helligdager.  Avdelingskjøkken moppes alle dager. Det er avdelingsleder som må avgjøre hvem som skal ivareta dette.
• Hovedrengjøring er nødvendig i sykehjem for å få med de støv- og smussdepoter som ikke nåes i det daglige/periodiske arbeidet. Hovedrengjøring krever noe mer spesialutstyr og litt kraftigere rengjøringsmiddel enn det som brukes i det daglige. Det er ønskelig at hovedrengjøring utføres 1 gang årlig i lokaler i gruppe 1 og 2.
•  
• Hovedrengjøring vil omfatte:

  • Vindusvask/-puss

  • Våtromsrengjøring

  • Hovedrengjøring av alle rom, vasking av tak og vegger med vann og rengjøringsmiddel.

  • Ventilasjonskanaler (også periodevis rengjøring)

  • sluker ( også periodevis rengjøring)

• Eget system i Famac (avvikssystem for teknisk avdeling) for registrering av renhold av rom

• Spesialrengjøring innbefatter desinfisering av rom og flater, se i aktuelle isoleringsprosedyre.

Rutinerengjøring

Pasientrom/bad

Gjennomføres daglig eller etter behov og avtale med renholder som utfører:

• Rengjøring av gulv (fuktmopp x 3/uke)
• Vask og støvtørring av nattbord ( daglig)/seng ved behov eller når pasienten dusjer ( personalet sitt ansvar)
• brukt inventar, dørhåndtak, lysbrytere, kraner, servant, vegg rundt servant, toalett samt regelmessig støvtørring x 3 /uke

Dagligstue

• Daglig renhold av gulv  (fuktmopp x 3/uke)
• Vask av bord daglig - personalets ansvar
• Møbler støvsuges og rengjøres ukentlig

Spisestue

• Renhold av gulv daglig og ved behov
• Vask av bord etter hvert måltid
• Vask av stolseter

Avdelingskjøkken

• Daglig renhold av alle flater/gulv
• Vask av bord utføres av ansatte

Rent tøy lager

• Ukentlig renhold av gulv
• Gulv på lageret er ikke lagerplass
• Støvtørring ved behov (etter plan, min 1 gang/mnd)

Toalett

• Fuktmopping daglig unntatt helg
• Vask i rekkefølge: speil, hylle, servant og toalett
• Toalett, toalettforhøyer, blir vasket først utenpå fra toppen og nedover
• Innvendig brukes toalettbørsten
• Toalettsetet vaskes ved bruk av mikroklut
• Toalettbørste klores 1 gang i uken og kastes etter opphør av isolasjon på smitterom
• Kluter desinfiseres etter hver gangs bruk, vaskes på 85 °C

Dusj/bad

• Daglig våtmopping av gulv i rommene
• Rengjøring av flater rundt dusj samt dusjstoler mellom bruk
• Hvis smitte/infeksjon dusjes pasienten til slutt
• Desinfeksjon av dusjrist
• Badekar/dusjstoler, se egen prosedyre ”Rengjøring – desinfeksjon av badekar/dusjstoler”

Skyllerom

• Daglig fuktmopping av gulv
• Daglig renhold av øvrige flater rundt servant og dekontaminator/utvendig, samt dørhåndtak/lysbryter utføres av renholder
• Løst inventar og avlastningsbenker rengjøres daglig av pleiepersonalet
• Sjekk dispensere for såpe og hånddesinfeksjon, samt papirhåndklær

Vaktrom

• Gulv rengjøres 2 dager/uke ved bruk av fuktmopp
• Støvtørring av inventar ukentlig
• vask av servant og vegg rundt servant, lysbrytere og dørhåndtak utføres da

Korridorer

• Gulv rengjøres med fuktmopp x 3/uke
• Vask av dørhåndtak; lysbrytere daglig
• Renhold av gelender ukentlig
• Møbler støvsuges og rengjøres etter behov

Heis

• Renhold av gulv ukentlig, gelender og betjeningspanel 3 dager pr uke

Fysioterapi, legekontor

• Gulv rengjøres 2 dager/uke ( fuktmopp x 2/uke)
• Vask og støvtørring av inventar og håndtak, lysbrytere

Garderobe, toalett og dusj for personale

• Toalett og dusj rengjøres  
• Garderobe rengjøres 3 dager/uke med fuktmopp x 2/uke

Kontorer og korridorer uten pasienttilgang

• Våtmopping 1 gang per uke
• Fuktmopping 1 gang per uke

Hovedrengjøring

Pasientrom

Utføres en gang per år, for øvrig ved skifte av pasient. Nedvasking av alle flater, samt vasking og skifte av alle tekstiler.  

Fellesrom i avdelingen

Kjøkken, medisinrom og våtrom i avdelingen (dusj/bad, toalett, skyllerom) hovedrengjøring årlig

Øvrige rom

Hovedrengjøring x 1 årlig

Rengjøring av brukt seng

Vask av seng, utføres hver 14. dag og mellom hver pasient

• Brukt sengetøy legges forsiktig direkte ned i sekk
• Madrassen tørkes av med rengjøringsmiddel og vann. Settes evt. på lufteveranda
• Pute og dyne sendes vanligvis til vask hver 6. mnd eller ved behov. Skiftes nytt ved ny pasient.
• Skittentøy sendes umiddelbart til vaskeriet
• Sengen vaskes med rengjøringsmiddel og vann. Ved ny pasient benyttes Lifeclean.
• Håndvask/hånddesinfeksjon før pålegging av rent sengetøy

Rengjøring av naturlige berøringspunkter

Naturlige berøringspunkter i et beboerrom, bør vurderes rengjort og desinfisert ofte, helst daglig. Utvalgte berøringspunkter i fellesarealene desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel. Utføres ved behov og etter faste definerte frekvenser (f. eks. daglig)

Eksempler på naturlige berøringspunkter på et beboerrom: Håndtak, sengegjerde, kraner, toalettseter, toalett flush-knapp, ringesnor og brytere for lys og utstyr, seng, nattbord, bord, stoler og utstyr