Alle ansatte ved institusjonen.
Å beskytte pasienter og personalet mot smitteoverføring ved å oppklare og begrense infeksjonsutbrudd. Sikre at ansatte kjenner til hvordan de skal forholde seg når de får mistanke om at et infeksjonsutbrudd foreligger og hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppklare og begrense et utbrudd.
- Enhetsleder har det faglige og organisatoriske ansvaret både for infeksjonsovervåkingen og infeksjonsforebyggingen, og for at det finnes retningslinjer for oppklaring og begrensing av utbrudd av infeksjoner, samt at retningslinjene er kjent.
- Enhetsleder skal sammen med sykehjemslegen, eller tilkalt lege, sørge for at rutiner for varsling og melding av infeksjonsutbrudd blir fulgt og at institusjonen får nødvendig ekstern bistand til å håndtere utbruddet.
- Avdelingssykepleier/ansvarlig sykepleier har ansvar for straks å vurdere risikoen for smitte når man blir varslet om mistanke om økt smittefare/infeksjonsutbrudd. Ved økt smittefare/infeksjonsutbrudd eller mistanke om sådan, skal avdelingsleder/ ansvarshavende sykepleier straks sette i gang tiltak som skal hindre spredning av smittestoff, varsle institusjonsleder og lege.
- Den enkelte ansatte har ansvar for å forebygge spredning av smitte ved å varsle ansvarshavende sykepleier og evt. lege ved tegn på smittsom sykdom eller mistanke om økt smittefare. Alle ansatte har ansvar for lojalt å følge de tiltak som blir iverksatt for å bekjempe et infeksjonsutbrudd.
Rutiner for varsling om utbrudd
Varsling om utbrudd er fra 1. juli 2003 regulert i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften).
Med varsling menes en umiddelbart formidlet beskjed.
Hva skal varsles?
Følgende utbrudd skal varsles til kommunelegen, som deretter skal varsle fylkesmannen og Nasjonalt folkehelseinstitutt (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften §§ 3-3 og 3-4)
- utbrudd av de sykdommer som er meldingspliktige i MSIS,
- utbrudd som mistenkes å være næringsmiddelbårne (inklusiv vannbårne),
- utbrudd i helseinstitusjoner,
- utbrudd av særlig alvorlige sykdommer (andre enn dem som omfattes av MSIS), dvs. sykdommer med høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde eller høy komplikasjonsrate,
- særlig omfattende utbrudd
De fire siste kategoriene gjelder også utbrudd av smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige til MSIS.
Varsling og melding av utbrudd:
Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen.
Kommunelegen skal, dersom mistanken ikke raskt kan avkreftes, varsle Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal varsle Helsedirektoratet om de samme utbrudd, dersom de er alvorlige.
Utbrudd kan varsles til Folkehelseinstituttet på følgende måter:
Dersom utbruddet er alvorlig, og det er behov for umiddelbar kontakt, skal det først varsles over telefon for å sikre at varslet blir mottatt. Varsling gjennom Vesuv skal likevel utføres så snart som mulig. Ved varsling av utbrudd via Vesuv eller på e-post skal varselet ikke inneholde personidentifiserende opplysninger.
I tillegg MSIS melding på vanlig måte:
Selv om utbrudd eller enkelttilfeller av varslingspliktig sykdom er varslet, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte for de meldingspliktige sykdommene. Meldingspliktige sykdommer i MSIS.
Oppklaring og begrensning av utbrudd av smittsom sykdom - fremgangsmåte og arbeidsfordeling:
Utstyr
Beskrivelse
Hvordan oppdages et utbrudd?
En del infeksjonsutbrudd som gastroenteritter er som regel lette å oppdage i en kommunal helseinstitusjon. Utbrudd av andre infeksjoner kan være atskillig vanskeligere å oppdage. Mistanke om utbrudd kan fattes av mikrobiologisk avdeling som finner et isolat med en uvanlig bakterie, eller flere isolater med vanlige bakterier.
Det kan være at man ved en avdeling fatter mistanke om utbrudd fordi man synes det er en opphopning av infeksjoner eller at man ser en uvanlig infeksjon.
Den som gjør slike observasjoner gir melding om dette til avdelingssykepleier/ansvarlig sykepleier. Denne skal straks sette seg inn i og vurdere situasjonen. Ved mistanke om eller fare for utbrudd skal institusjonsleder og tilsynslege evt. legevakt varsles. Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i kommunal helseinstitusjon skal varsles til kommunelegen og fylkesmannen. Hygienesykepleier kan varsles ved behov.
Det nedsettes en rådgivende gruppe. Sammensetningen av gruppen vil avhenge blant annet av omfanget av utbruddet.
Faglig tiltak: (uprioritert rekkefølge, flere tiltak kan gjøres samtidig)
Bekreft diagnose, fortrinnsvis også etiologis agens. Ansvarlig lege avgjør om det er mistanke om et utbrudd/epidemi. Dato for indextilfellet noteres (den første pasienten med tegn på den aktuelle infeksjon). Lag en midlertidig kasusdefinisjon.
Sikre eventuelt smittematerialet, f.eks. matvarerester, avføringsprøver, infusjonsflasker.
Lag utbruddskurve (DOCX, 27 kB), diagram som viser antall tilfeller per dag per post/avdeling med aktuelle pasienter/personalet som passer til kasusdefinisjonen. Etabler kommunikasjonslinjer og plasser ansvar for informasjonsformidling internt og eksternt.
Send melding til Folkehelseinstituttet.
Søk i litteratur ved behov. Gå gjennom opplysningene om alle kjente pasienter med infeksjon og lag liste over alle potensielle risikofaktorer.
Noter fortløpende (loggbok): tid, sted, person, risikofaktor, alder, sykdom.
Lag hypotese, om sannsynlig kilde og smittemåte.
Iverksett tiltak: isolering, innskjerping av basale smittevernrutiner, håndhygiene/hånddesinfeksjon med mer, flytting av pasienter, inntaksstopp, utskrivelse o.l
Bekreftet hypotese, rutinesvikt eller manglende prosedyrer, annet?
Korriger kontrolltiltak ved behov. Dokumenter kilde og smittemåte mikrobiologisk.
Sjekk effekten av tiltak. Fortsett med loggbok.
Dokumenter effekten av kontrolltiltak ved fortsatt registrering.
Endelig rapport
Infeksjonsutbrudd:
- Et infeksjonsutbrudd er en økning i forekomst utover en forventet endemisk bakgrunnsrate i et definert område i en bestemt tidsperiode. Vanligvis er det en signifikant økning (p<0,05) av raten av hendelser i forhold til tidligere. Men det kan også være ett enkelt tilfelle av en sjelden tilstand.
- To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, næringsmidler, vann osv).
Kasusdefinisjon:
- Kasusdefinisjonen brukes til å avgjøre hvilke pasienter som tilhører utbruddet, og hvilke som ikke gjør det.
- Kasusdefinisjonen har to komponenter:
- Kliniske og diagnostiske kriterier: Hva er diagnosen? Hvilket smittestoff forårsaket sykdommen? Har dette smittestoffet kjennetegn som er karakteristiske for utbruddet, for eksempel en spesiell DNA-profil?
- Begrensninger med hensyn til variablene tid, sted og person: Innen hvilket tidsrom ble pasientene syke? Hvilket geografisk område er rammet? Hva slags personer dreier det seg om?Slike opplysninger er vesentlige for å kunne avgrense utbruddspopulasjonen.
Utbruddspopulasjon:
Med utbruddspopulasjonen menes her den demografiske gruppe der utbruddet foregår, og som pasientene som tilfredsstiller kasusdefinisjonen, tilhører.
Utbruddspopulasjonen består ikke bare av pasientene som faktisk er rammet, men også av alle andre i samme populasjon som står i fare for å bli eksponert for smittekilden (dersom den fremdeles er aktiv), eller som allerede kan ha vært eksponert (”the population at risk”).
Angivelse av utbruddspopulasjonen inngår som en del av kasusdefinisjonen, sammen med kliniske og diagnostiske kriterier.