Generell forebygging av urinveisinfeksjoner

Målgruppe

Alle ansatte som steller pasienter.

Hensikt

Å forebygge utvikling av urinveisinfeksjoner og hindre spredning av smittestoff ved infeksjoner i urinveiene.

Ansvar

Enhetsleder har ansvar for at institusjonen har skriftlige prosedyrer for forebygging av urinveisinfeksjoner.

Avdelingsleder har ansvar for at personalet har nødvendig kjennskap til kravene, og skal påse at kravene følges.

Hver enkelt ansatt er ansvarlig for å sette seg inn i prosedyren.

Sykehjemslegen er ansvarlig for den medisinske behandlingen av den enkelte infeksjon.

Fremgangsmåte

Urinveiene er normalt sterile, bortsett fra urinrørets (uretras) ytre del. Urin er imidlertid et meget godt næringssubstrat for bakterier og så snart bakterier trenger inn i urinveiene kan de formere seg.  Ved bruk av kateter brytes kroppens normale forsvarsmekanismer i urinveiene ned.  Ballongen på kateteret forhindrer komplett tømming av blæren og residualurinen gjør at mikrobene får gode vekstforhold. Det er direkte sammenheng mellom kateterbruk og risiko for urinveisinfeksjon. Et viktig infeksjonsforebyggende tiltak er å bruke kateter så lite som mulig og å ha en definert, begrenset indikasjonsliste for bruk av det.

Mikroorganismene kommer vanligvis inn i urinveiene som en oppadstigende infeksjon.  Mikrober som finnes i perineum kan spre seg til urinrøret.  De kan komme fra pasientens egen tarm- eller hudflora, eller de kan ha blitt overført fra omgivelsene via forurenset utstyr eller hender.  Hematogen eller lymfogen spredning av mikroorganismer til urinveiene er mer sjelden.

Diagnose

Minimum 2 av 3 av følgende diagnostiske kriterier bør være tilstede:

  1. Kliniske symptomer/tegn (smerter ved vannlating, hyppig vannlatningstrang, økt inkontinens, smerte/ømhet nedre del av abdomen, feber, evt. ryggsmerter, grumset, blodig og/eller illeluktende urin). Atypiske symptomer hos eldre: Nedsatt allmenntilstand, trøtthet, nedsatt appetitt, kvalme/brekninger, magesmerter.
  2. Puss i urinen, påvist med mikroskopi eller stix.
  3. Bakteriuri, over 10 000/ml av en eller maksimum to bakterietyper.

Væsketilførsel

  • Rikelig væsketilførsel kan forebygge urinveisinfeksjoner. Hos spesielt utsatte bør man føre drikkeliste der man registrerer hvor mye pasienten drikker i døgnet. Det er individuelt hvor mye den enkelte trenger, man bør tilstrebe ca. 2 liter pr. døgn. Væskeinntaket bør sikre en diurese på ca 1500 ml per døgn for å få en god flow gjennom urinveiene. Vær obs på at pasienten kan ha tilstander eller sykdommer som gir drikkerestriksjoner.
  • Tilførsel av citrusholdige safter er spesielt gunstige fordi de bidrar til å surgjøre urinen.
  • Eldre kvinner med urinveisbesvær og mistenkt UVI kan gis forebyggende behandling med østriol lokalt.

Påkledning/håndhygiene

Personalet må bruke hansker og evt. stellefrakk ved kontakt med urin, og være nøye med håndhygienen – også mellom og etter hanskebruk. God håndhygiene er spesielt viktig mellom hver pasient.

Blæretømming

Det er spesielt viktig å hjelpe pasientene slik at de regelmessig får tømt urinblæren. Dette gjøres ved:

  • å ha faste toalettider tilpasset den enkelte
  • å sørge for at pasienten får sitte på toalettet og unngå bekken i sengen
  • å heve pasientens overkropp hvis flaske eller bekken må benyttes i sengen
  • å sørge for at pasienten får tilstrekkelig med tid ved toalettbesøk
  • evt. å gi lett massasje/press over symfysen for å tømme blæren best mulig

Tarmfunksjon

  • Å holde tarmen i orden er også viktig for å forebygge urinveisinfeksjoner, fordi en obstipert tarm kan klemme mot urinveiene og hindre tømming av urinblæren.
  • Riktig kosthold, nok drikke og mobilisering kan forebygge obstipasjon.

Riktig bruk av inkontinensbleier og uridom

Gode toalettrutiner omfatter også at bleier blir skiftet ofte nok slik at pasienten unngår å bli våt inn mot huden, og derved unngår at bakterier fra tarmen overføres til urinveiene.

  • Valg av bleie tilpasset pasientens behov
  • Bleien kontrolleres og skiftes jevnlig, minimum 4 ganger/døgn.
  • Vask med mild såpe, gjerne med lav pH-verdi, og vann ved hvert skift, evt. bruk vaskekrem
  • Bruk av uridom bør begrenses dersom pasienten er plaget med urinveisinfeksjoner.
  • Velg riktig størrelse på uridomet. Uridomet bør tas av noen timer i løpet av døgnet slik at huden får bedre vilkår.

Intimstell

Riktig nedentilstell kan ha en viss betydning i å forebygge urinveisinfeksjoner.

  • God håndhygiene før og etter
  • Benytt hansker
  • Det er viktig å vaske på en slik måte at man unngår å føre bakterier fra tarmen over til urinveiene, vask forfra og bakover.
  • Utføres minimum en gang daglig med lunkent vann og mild såpe/ vaskeserviett.
  • Pasienter som steller seg selv, instrueres i korrekt nedentil stell og håndhygiene.

Desinfisering av bekken og urinflasker

Desinfiseres i dekontaminator ved 85 °C etter bruk. Sjekk regelmessig temperatur og utstyr.

Definisjoner

Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon evt. med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer eller være asymptomatisk.

Nedre UVI omfatter blære, prostata og uretra.

Øvre UVI omfatter urinleder og nyrer.

Bakteriuri: Påvist bakterier ved mikroskopi/dyrkning av urin

Urosepsis: Spredning av bakterier/bakterietoksiner fra urinveier til blodbanen.

Endringer fra forrige versjon

Høyreklikk for å velge modul eller skriv en tekst...

Referanser