Postoperative sårinfeksjoner skyldes i stor grad bakteriell forurensning før og under operasjonen. Bakteriene kommer fra pasienten selv, eller fra sykehusmiljøet inklusiv personalet i operasjonsstuen. Pasientens egen flora endres i løpet av de første døgnene etter innleggelsen i sykehus til den floraen som er i miljøet på sykehuset. Dette er ofte mer resistente bakterier. Risikoen for at det oppstår infeksjon i operasjonssår øker ved nedsatt allmenntilstand, økende alder og vekt, og ved lengre institusjonsopphold før operasjonen. Risikoen er også avhengig av graden av kontaminering før operasjonen, operasjonstype, kirurgisk teknikk og komplikasjoner.

De viktigste forebyggende tiltak mot infeksjoner i forbindelse med operasjoner må settes inn før og under operasjonen. Men en god del pasienter blir overført til sykehjem relativt kort tid etter operasjonen. Personalet må derfor kunne observere og tidlig oppdage postoperative komplikasjoner, som sårinfeksjoner, å kunne sette inn tiltak som forebygger og begrenser infeksjoner i operasjonssår.

Sårbehandling

Omgivelsene:

Sårstell og bandasjebytte skal fortrinnsvis foregå adskilt fra tidspunkt med høy aktivitet på rommet. Det bør gå minst ½ time mellom f. eks. sengereing eller gulvvask, til sårstellet utføres.  Denne tiden er nødvendig for at mengden støv i luften skal reduseres.  Dører og vinduer bør være lukket under sårskifting.

Prinsipper:

Rene operasjonssår bør ha mest mulig ro. Det er derfor viktig å velge en bandasje som kan bli liggende postoperativt uten å skape ubehag for pasienten. Bandasje på dren og operasjonssår skal alltid holdes adskilt. Hvis pasienten har flere sår, skal det reneste og ferskeste operasjonssåret alltid stelles først (fra rent mot urent).

Ved gjennomsiving av bandasje, skal denne skiftes, ikke forsterkes. Dersom bandasjen blir gjennomtrukket innen de første 48 timer etter operasjonen, eller hvis såret ikke er lukket, skal bandasjeskiftet foregå med streng aseptisk teknikk: sterile hansker, munnbind og sterile bandasjer. Huden rengjøres med sterilt fysiologisk saltvann på sterile tupfere, huden tørkes, før ny bandasje legges på. Såret inspiseres med tanke på bl.a. infeksjon.

Dersom det har gått mer enn 48 timer etter operasjonen og såret er lukket, kan bandasjen skiftes med rene hender (evt. hansker). Steril tang eller pinsett kan også brukes. Huden rengjøres med sterilt fysiologisk saltvann på sterile tupfere, huden tørkes, før ny bandasje legges på. Dersom såret er tørt, kan det vurderes om det er nødvendig med bandasje (vurderes ut ifra sårets størrelse, lokalisasjon, pasientens aktivitetsnivå m.m.)

Sårstell:

Ta med aktuelt utstyr inn på pasientrommet. Dersom sårskiftet foregår i løpet av de første 48 timene postoperativt, følg anvisningen gitt foran. Det er kun aktuelt å forsterke bandasjen dersom den benyttes som kompresjon.

1. Utfør håndhygiene, ta på engangshansker (usterile).
2. Fjern gammel bandasje ved å brette ytterkantene inn og løfte av, eller følg bruksanvisning for spesialbandasjer. Bandasjen legges direkte i avfallspose, og kastes som restavfall.  Dersom bandasjen er gjennomvåt/det drypper blod/sårsekret kastes den som smitteavfall.
3. Hanskene tas av og kastes som restavfall. Dersom hanskene er kraftig tilsølt med blod/sårsekret kastes de som smitteavfall. Utfør håndhygiene.
4. Såret inspiseres med tanke på hematom, infeksjon, sekresjon o.a.
5. Ta på nye engangshansker (sterile /usterile) eller bruk pinsett, tang el. og rengjør såret med sterilt, fysiologisk saltvann. Fjern evt. nekroser og pussansamlinger. Ta evt. bakteriologisk prøve fra såret.
6. Legg på ny bandasje.
7. Alt brukt engangsutstyr kastes som restavfall. Utstyr som er kraftig tilsølt med blod/sårsekret kastes som smitteavfall.
8. Utfør håndhygiene.
9. Evaluer, rapporter og dokumenter sårtilhelingsprosessen.

Antibiotikabehandling bør ikke iverksettes før det er tatt bakteriologisk prøve fra såret, evt. også blodkulturer. Behandlingen justeres i forhold til resistensbestemmelsen, det vil si, svar på bakteriologiske undersøkelser.

Postoperativ dusj:

Pasienten kan dusje 48 timer etter operasjon hvor snittet er primært lukket. Den gamle bandasjen tas av før dusjing. Alternativt kan pasienten beholde bandasjen på og få den skiftet etter dusjing. Såret kan dusjes forsiktig uten bruk av såpe. Dusj ovenfra og nedover. Etter dusj legges ny bandasje på dersom det siver fra operasjonssåret, hvis ikke kan bandasje sløyfes. Pasienten må likevel ha bandasje dersom såret er plassert på en slik måte at det er nødvendig. Hvis pasienten ønsker å dusje og såret ikke har lukket seg, kan det legges på en dusjtett bandasje.

Tiltak ved infeksjon:

Nylig opererte pasienter er spesielt utsatte for infeksjoner. Risikoen for sårinfeksjon øker også om man bor på samme rom, eller har kontakt med andre som har infeksjoner. Symptomer på postoperative sårinfeksjoner er:

• Rødhet, hevelse, smerte og varme i og omkring operasjonssåret.
• Temperaturforhøyelse.
• Synlig pussdannelse i såret.
• Lege kontaktes for diagnostisering og ordinering av behandling.
• Det bør alltid tas prøve av såret for bakteriologisk dyrkning og resistensbestemmelse.
• Det må videre utarbeides egen prosedyre for stell av såret.
• Pleiepersonell må bruke hansker og smittefrakk.
• Brukt bandasje og annet utstyr fra sårskiftet som er dryppende vått med smitteførende materiale er smitteavfall.
• Tøy er smittetøy.
• Hånddesinfeksjon før rommet forlates.
• Fjerning av evt. suturer/agraffer gjøres med sterilt utstyr og med gode hygieniske forhold.
• Hvis en slik sårinfeksjon er så stor at drenasje og sår ikke kan dekkes fullstendig av bandasje, eller bandasjen ikke fanger opp alt pusset, eller at det er fare for lekkasje fra såret skal pasienten ha enerom i sykehjem. Dersom sårinfeksjonen er liten eller begrenset, slik at bandasjen dekker såret helt og fanger opp alt puss, eller det infiserte området er meget lite, er det ikke nødvendig å ha pasienten på enerom hvis han eller hun har forståelse for hvor viktig det er med god hygiene.