Alle ansatte som steller pasienter med sår eller som er utsatt for å utvikle sår.
Å forebygge utvikling av sårinfeksjoner og hindre spredning av smittestoff fra infiserte sår.
Enhetsleder har ansvar for at det er utarbeidet skriftlige rutiner for forebygging av sårinfeksjoner.
Avdelingsleder har ansvar for at skriftlige rutiner for forebygging av sårinfeksjoner er tilgjengelige og at personalet får nødvendig opplæring og veiledning i forebygging og stell av sår.
Avdelingsleder skal sørge for at det blir utarbeidet egne prosedyrer for stell av hvert enkelt sår.
Personalet har ansvar for at de gjeldende rutiner og prosedyrer følges.
Sykehjemslegen er ansvarlig for den medisinske behandlingen av det enkelte sår, og skal i samarbeid med sykepleier følge opp pasientene som er spesielt i faresonen for å få sårinfeksjon.
Med sårinfeksjon mener en pussdannelse i liggesår, leggsår, eller andre typiske, kliniske infeksjonstegn i huden, som rødhet, varme, smerte og hevelse.
Bakteriefunn i liggesår, leggsår eller andre sår uten slike kliniske tegn blir ikke betraktet som infeksjon, men som bakteriekolonisering.
Pussdannelse i nevnte sår kan være forårsaket av forskjellige bakterier, vanligvis gule staffylokokker, colibakterier, pseudomonas eller andre Gramnegative stavbakterier.
Smittematerialet er puss, og smittemåten er direkte eller indirekte kontakt. Pasienten kan få smitte fra sin egen mikrobeflora, enten fra huden eller fra tarmkanalen.
Hvis en slik sårinfeksjon er så stor at drenasje og sår ikke kan dekkes fullstendig av bandasje, eller bandasjen ikke fanger opp alt pusset, skal pasienten ha enerom i sykehjem.
Dersom sårinfeksjonen er liten eller begrenset, slik at bandasjen dekker såret helt og fanger opp alt puss, eller det infiserte området er meget lite, er det ikke nødvendig å ha pasienten på enerom hvis han eller hun har forståelse for hvor viktig det er med god hygiene.
Pasienter med infeksjon forårsaket med spesielt resistente bakterier (for eksempel MRSA) skal alltid ha enerom i sykehjem.
Utbredte hudinfeksjoner (som pyodermi, furunkulose) som er forårsaket av gule staffylokokker, må håndteres slik at smitte ikke overføres til andre. Pusset er smittematerialet, og smitte skjer ved direkte eller indirekte kontakt.
Det skal utarbeides egen skriftlig sårprosedyre for stell av ethvert sår. Lege skal kontaktes for diagnostisering, avklaring av årsaksforhold og behandlingsopplegg for såret. Et behandlingsopplegg/sårprosedyre bør normalt prøves ut i minst 14 dager før man evt. skifter behandling. Én fagperson bør ha hovedansvaret for oppfølging og stell av såret, og færrest mulig personale bør stelle såret. Alt etter årsaken til sårutviklingen/grunnsykdom vil det være forskjeller i hvordan kroniske sår skal forebygges og behandles.
Sårsykepleier kan rådføres ved behov.
Anbefalinger for antibiotikabehandling ved sårinfeksjoner
- Antibiotika skal kun benyttes sekundært til drenasje og sårrevisjon.
- Antibiotika brukes som hovedregel bare når infeksjonen har spredt seg til omliggende friskt vev, og/eller når pasientens allmenntilstand er påvirket.
- Hemolytiske streptokokker type A skal alltid behandles.
- Antibiotikabehandling har ofte dårlig effekt på bakterier i venøse beinsår, samtidig som det er fare for utvikling av resistens.
- Ved diabetessår brukes antibiotika mer liberalt.
- Antibiotika skal gis systemisk og ikke lokalt. Lokal antibiotikabehandling av kroniske sår er vanligvis kontraindisert p.g.a. fare for utvikling av resistens og allergi.
Anbefalinger for stell av infiserte sår
- Vask/desinfiser hendene grundig før og etter kontakt med bandasjer og sårområdet.
- Bruk smittefrakk med lange ermer og mansjetter.
- Bruk hansker og eventuelt munnbind ved fare for sprut.
- Skyll såret grundig med temperert sterilt fysiologisk saltvann. Ved skylling av fistler og sårhuler bør det alltid brukes sterilt fysiologisk saltvann (NaCl 0,9 %) fordi skyllevæsken kan bli liggende igjen i sårhulen. Såret bør i størst mulig grad holdes varmt. For å unngå at såret blir avkjølt i forbindelse med stell, bør det ikke være kaldt i rommet, skyllevæsken bør være temperert, og stellet av såret bør ikke vare unødig lenge – slik at såret ligger åpent i så kort tid som mulig. Mål sårets størrelse slik at objektive kriterier kan brukes i evalueringen av behandlingen. Vær oppmerksom på at et sår alltid vil bli større i en opprenskingsfase, uavhengig av behandlingsopplegget. Det er viktig å bruke tid på å prøve ut effekten av behandlingen og ikke skifte opplegg uten å ha vurdert dette nøye.
- Brukt flergangsutstyr rengjøres og desinfiseres etter gjeldende rutiner.
- Engangsutstyr kastes som avfall (dersom dryppende vått av smitteførende materiale kastes det som smitteførende avfall. Stikkende/skjærende avfall legges i kanyleboks).
- Tekstiler:
- Dersom pasienten er isolert er alle tekstiler smittetøy.
- Dersom pasienten ikke er isolert er det tekstiler som er tilsølt med kroppsvæsker og smitteførende materiale, som skal håndteres som smittetøy. Tøy som kun har små flekker med inntørket blod/kroppsvæsker, kan håndteres som urent tøy.