Fremgangsmåte

Smittespredning

Smittespredning skjer via luft, dråper og ved kontakt, og smittekilden er andre pasienter eller personale som har infeksjon eller som er smittebærere. Mikrobene overføres som oftest fra person til person via infiserte dråper som spytt, tårer og ved hosting og nysing, eller ved direkte kontakt mellom personer, eller indirekte kontakt med forurenset utstyr og inventar. Mikrober som forårsaker luftveisinfeksjon kan overleve i støv og i vann og fuktige miljøer, og smitteoverføring kan overføres ved inhalering av infisert støv og aerosoler/dråper. Spredning av smittestoff kan bl.a. skje via sprayflasker, blomster og planter, dusj, nebulisator, luftfuktere, sug, oksygenapparat og via ventilasjonsanlegg.

Forebyggende tiltak

• Utføre god håndhygiene mellom hver pasient, før rene oppgaver og etter urene oppgaver.
• Sørge for godt renhold og desinfeksjon av utstyr som brukes i luftveiene.
• Gi godt munnstell for alle pasienter og spesielt overfor sengeliggende/svekkede pasienter.
• Forebygge aspirasjon når pasienten spiser eller drikker, ved å passe på at pasienten sitter/ligger godt med hodet godt hevet, og ved å gi små porsjoner.
• Gi hjelp til å hoste/lungefysioterapi til sengeliggende/svekkede pasienter.
• Tilstrebe så rask mobilisering som mulig etter gjennomgått operasjon eller etter akutt sykdom.
• Tilbud om årlig influensavaksine og pneumokokkvaksine (revaksinasjon hvert 6. år) til pasienter som tilhører risikoutsatte grupper (bl.a personer over 65 år).
• Tilbud om influensavaksine til personalet. Alle ansatte i pasientnært arbeid anbefales sterkt å vaksinere seg etter gjeldende anbefalinger mot luftveisagens.

Forebyggende tiltak mot spredning av smittestoff fra pasient med luftveisinfeksjon

• Pasienten har enerom.
• Konferer med lege om pasienten trenger å isoleres. Isolering de første 3 - 4 dager av en nyoppstått luftveisinfeksjon. Ved alvorlig immunsvikt bør det tas en individuell vurdering hvor lenge denne tiden skal vare.
• jfr plakat for dråpesmitte.
• God håndhygiene.
• Bruk stellefrakk/smittefrakk med lange ermer, ved kontakt med pasient eller utstyr.
• Bruk hansker ved kontakt med luftveissekret. Ekspektorat skal håndteres som potensielt smittefarlig. Håndhygiene utføres før og etter bruk av hansker.
• Bruk munnbind ved opphold nærmere pasienten enn 1 meter hvis pasienten hoster, eller har mye ekspektorat. 
• Hvis pasienten ikke motsetter seg bør det tas PCR - test av alle beboerne med nyoppstått luftveisinfeksjon. Den analyseres både for Covid, RS - virus og influensa.
• Ved Adenoviruspneumoni og stafylokokkpneumoni skal det alltid brukes munnbind, uansett om pasienten hoster eller ikke.

Rutinene for håndhygiene og bruk av beskyttelsesutstyr gjelder for alt personale som er i kontakt med pasienter med luftveisinfeksjoner. Dette omfatter pleiepersonale, lege, fysioterapeut, ergoterapeut osv.

Forebygging av smittespredning fra personale med luftveisinfeksjon

Alle ansatte skal kjenne til og etterleve basale smittevernrutiner.  

•  Personale med luftveisinfeksjon bør inngå kontakt med pasientene så lenge man har sterk nesesekresjon og host. personale med influensa skal ikke møte på jobb. 
• Personale med lette luftveisinfeksjoner/restsymptomer fra luftveiene, bør bruke munnbind  som kildekontroll og håndhygiene må utføres når det er indikasjon.
• Alle ansatte i pasientnært arbeid tilbys influensavaksine. Ansatte anbefales å vaksinere seg etter gjeldende anbefalinger mot luftveisagens. 

Tiltak mot smitteoverføring fra utstyr

Utstyr som brukes i luftveiene er potensielle smittereservoar for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Bruk av engangsutstyr, rengjøring, desinfeksjon og evt. sterilisering av flergangsutstyr er viktig for å forebygge luftveisinfeksjoner. Hvis utstyret er fuktig, kan det føre til oppvekst av bakterier som så overføres til pasienten neste gang utstyret brukes. Etter desinfeksjon og rengjøring må utstyret være tørt, før det settes til lagring. Engangsutstyr skal bare brukes èn gang til èn pasient.  

Utstyr til bruk ved munnstell

• Utstyr som brukes til munnstell skal være rent.
• Brukt engangsutstyr (som tupfere, fuktighetspinner o.l.) kastes rett etter bruk.
• Fuktighetspinner og liknende utstyr må aldri oppbevares etter bruk eller brukes flere ganger. Spesielt ved fuktig oppbevaring øker risikoen for oppvekst av sykdomsfremkallende mikrober på utstyret.
• Fuktighetspinner og liknende utstyr som er misfarget skal ikke brukes. Ved misfarging eller ved annen mistanke om feil ved utstyret, skal dette meldes fra til avdelingsleder. Det utstyret som utløste mistanke om feil, samt alt utstyr med samme produksjonsnummer, må tas ut av alle lagre og ikke tas i bruk før det har blitt nærmere undersøkt.

Utstyr til sug av luftveiene

• Utfør adekvat håndhygiene før og etter prosedyren og bruk hansker
• Nytt sterilt engangskateter for hver suging
• Sugeslange skiftes hvis den er defekt, har falt i golvet eller er synlig skitten/tilstoppet, og mellom hver pasient. 
• Vannbeholder til etterskylling av sugeslange fylles med sterilt vann eller NaCL 0,9%.
  • skiftes daglig
  • mellom hver pasient
• Engangssugekolbe/innerpose skiftes mellom hver pasient, kastes i smitteavfall
• Ytterbeholder desinfiseres og rengjøres mellom hver pasient.
• Flergangssugekolbe desinfiseres og rengjøres daglig.
• Virus/bakteriefilter mellom ytterbeholder og sugeejektor
  • skiftes årlig
  • skiftes ved økt sugemotstand
  • skiftes ved fukt

Oksygenutstyr

• Mellomslange og nesekateter og O2 maske skiftes mellom hver pasient.
• Ved kontinuerlig/jevnlig bruk bør mellomslange skiftes hver uke, og nesekateter skiftes daglig.
• Kaldfukting har minimal effekt og er ikke anbefalt. 
• Ved oksygentilførsel under 4 l /min eller ved oksygentilførsel med høy luftstrømshastighet over kort tid, er det ikke behov for fukting.
• Etter bruk skal luftfukter (flaske + innmat) alltid varmedesinfiseres og tørkes godt før det settes på lageret. Det skal ikke stå vann i luftfukteren under lagring( gjelder legekontor).
• Hvis bruk av luftfukter, fylles den med sterilt vann.
• Oksygenkolbe og tralle skal rengjøres etter bruk og være tørre før lagring.

Forstøver

• Anvend steril væske til forstøvning
• Tilsetning av væsken skal utføres med aseptisk teknikk

Forstøveren kan brukes flere ganger av samme pasient

• Forstøverdelene, samt munnstykke og maske tas fra hverandre,  skyll delene godt  i sterilt vann og lufttørkes. Dette gjøres etter hver gangs bruk.  
• Rist bort overflødig vann, legg forstøverdelene i  sterile/rene kompresser i en ren beholder/pose.  La det lufttørke før beholder /pose lukkes.
• Utstyret skiftes straks dersom det er defekt, har falt i gulvet eller er synlig skittent.
• Forstøver apparat skal alltid desinfiseres ved 85 gr C i dekontaminator eller kokes før det skal brukes av annen pasient eller plasseres på lager
• Følg for øvrig utstyrets bruksanvisning

Forstøverkammer til fler-pasient-bruk

• Rengjøres som beskrevet ovenfor mellom hver gangs bruk hos samme pasient
• Rengjøres og desinfiseres i vaskedekontaminator (instrumentvaskemaskin). Legg forstøverdelene opp-ned i trådkurv slik at vann ikke samler seg i delene
  • En gang pr døgn 
  • Mellom hver pasient
• Følg for øvrig utstyrets bruksanvisning 

Tiltak mot aspirasjon og smitteoverføring fra mage-tarmtractus til nedre luftveier

• Alle pasienter og spesielt de med nedsatt svelgeevne må sitte godt oppreist under måltidet.
• Sengeliggende må ligge med hodeenden godt hevet når de spiser.
• Ved mating må det kun gis litt mat og drikke av gangen og pasienten må få god tid til å svelge.
• Sondeernæring bør gis i mindre doser og ikke sammenhengende. Det er viktig at pasienten sitter godt oppreist eller ligger med godt hevet hodeende.
• Magesonder skal være rene.

Tiltak mot atelektase og stuvning av sekret

• Mobiliser pasienten så tidlig som mulig etter operasjoner eller akutt sykdom.
• Sørg for god smertelindring.
• Instruer pasienten i god hoste- og pusteteknikk.
• Hjelp pasienten med å drenere lunger og bronkier ved hjelp av lungefysioterapi og leiedrenasje.
• Suging av øvre og nedre luftveier - jfr prosedyrer i VAR Healthcare 
• VAR Healthcare - Portal (varnett.no)

Tiltak mot  influensa, pneumokokkpneumoni og coronavirusinfeksjon

Covid: alle pasienter tilbys coronavaksine etter FHI sine anbefalinger Koronavaksine - informasjon til befolkningen - FHI

Influensa: Influensavaksine bør tilbys alle pasienter i omsorgsboliger og institusjon. For å minske smittepresset mot pasienter i omsorgsboliger og institusjon bør man også tilstrebe en så høy vaksinasjonsandel blant personalet som mulig. Influensavaksinen tilbys hvert år, og settes normalt i perioden fra oktober til desember. Vaksinen gir vanligvis 70 - 80 % beskyttelse, men noe lavere hos eldre. Hos eldre reduserer vaksinen insidensen av komplikasjoner med 50 - 60 % og dødeligheten med 70 - 80 %.

Pneumokokkpneumoni: Pasienter på institusjon og omsorgsboliger som ikke tidligere har fått pneumokokkvaksine bør tilbys vaksine. Revaksinering hvert 6. år. Hos personer som mangler milt og andre med nedsatt immunforsvar vurderes revaksinering etter 3 - 5 år. Vanligvis er det ikke indikasjon for å gi pneumokokkvaksine til personalet.

 Koronavaksine: Se anbefalinger på FHI  

 Koronavaksine - FHI

Legionella

Legionellabakterier kan forårsake legionærsyke som kan gi alvorlig pneumoni, og dette kan være alvorlige for beboere. Bakterier forekommer relativt sjelden. De spres ved at man puster inn bakteriene som fins i dråpekjerner(aerosoler). Bakteriene kan på institusjon/omsorgsboliger bla vokse fram i varmtvannsanlegg som ikke holder høy nok temperatur. Pga smittemåten med å puste inn dråpekjerner, er en vanlig smittevei vanndamp ved dusjing.

Apurgoanlegg fins ved Rørvik helsesenter, hele bygget inkludert sykehjem, Soltoppen, legekontor og Nærøy bo- og behandlingssenter, kun sykehjemsdelen.

Forebyggende tiltak: gjennomspyling av dusjer regelmessig med varmt vann. Dersom det mistenkes at varmtvannet holder lavere temperatur enn 70 gr C, gi beskjed til leder. 

Definisjoner

Luftveisinfeksjon: infeksjon i luftveiene forårsaket av mikroorganismer.
Øvre luftveisinfeksjon: omfatter infeksjon i nese, bihuler, ører og hals.
Nedre luftveisinfeksjon: omfatter trachea, bronchi og lungevev.

Man kan ha en bakteriell kolonisering i øvre luftveier uten samtidig å ha tegn på infeksjon. Disse bakteriene kan forårsake infeksjoner hos en selv, eller smitte kan overføres til andre.

Endringer fra forrige versjon:

11.07.2023 endringer i forstøverbehandling. Oppdatert referanse