Fremgangsmåte

Basale smittevernrutiner er generelle forholdsregler som gjelder i direkte pasientkontakt, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Dette er tiltak som skal iverksettes overfor alle pasienter.

Basale rutiner skal både beskytte helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Basale rutiner gjelder for institusjoner, hjemmebaserte tjenester og legekontor. 

Basale rutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker inklusive blod, sekreter og ekskreter (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer.

Gjennomføring av basale rutiner overfor alle pasienter vil redusere risikoen for smitte fra både kjente og ukjente smittekilder og er en forutsetning for et effektivt smittevern i helsetjenesten.

Basale rutiner ivaretar også forebygging av blodsmitte.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Basale smittevernrutiner omfatter:

1. Håndhygiene
2. Hostehygiene
3. Pasientplassering 
4. Personlig beskyttelsesutstyr: 
   1. Beskyttelse av hendene   
   2. Beskyttelse av munn og nese   
   3. Beskyttelse av øyne   
   4. Beskyttelse av arbeidstøy og hud
5. Håndtering av pasientnært utstyr
6. Renhold og desinfeksjon
7. Avfallshåndtering                                                                                                               
8. Håndtering av sengetøy og tekstiler                                                                                   
9. Trygg injeksjonspraksis                                                                                                       
10. Desinfeksjon av hud                                                                                                           
11. Beskyttelse mot stikkskader   

Flere av de basale smittevernrutinene er utførlig beskrevet i egne prosedyrer. Her gjengis noen hovedpunkter:

Håndhygiene

Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten.

Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er kortermet arbeidsantrekk, at neglene er kortklipte (< 2 mm ut fra fingertuppen), uten kunstige negler, og at smykker som ringer, armbånd, armbåndsur ikke bæres.
Håndhygiene utføres før rene og etter urene arbeidssituasjoner/prosedyrer, slik som:

• Før og etter fysisk kontakt med pasienter
• Mellom uren og ren kontakt hos samme pasient
• Umiddelbart etter kontakt med kroppsvæsker(også når hansker er benyttet)
• Etter kontakt med forurensede gjenstander og utstyr
• Etter toalettbesøk
• Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen
• Før håndtering av rent utstyr
• Før legemiddelhåndtering
• Før håndtering og servering av mat
• Før man går inn eller ut av en avdeling
• Før og etter bruk av hansker og mellom hanskeskift

Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg som metode.
Unntak er når hendene er synlig tilskitnet, ved kontakt med oppkast, urin, avføring og skabb; da benyttes håndvask med såpe og vann.
Håndhygiene er nærmere beskrevet her.

Hostehygiene
Ved hosting, nysing og økt sekresjon fra luftveiene er det viktig for personalet, men også for pasienter og pårørende, å utvise forsiktighet for å hindre smitte.

• Unngå å hoste eller nyse direkte mot andre og dekk til munn og nese med papir som kastes umiddelbart.
• Vurder om den som hoster og nyser skal bruke munnbind i spesielle situasjoner.
• Utfør håndhygiene etter kontakt med luftveissekreter.

Pasientplassering

• Pasienter som kan forurense omgivelsene med urin, avføring, oppkast, luftveissekreter, puss eller andre kroppsvæsker på grunn av sykdom eller manglende personlig hygiene, plasseres på enerom.
• Enerom vurderes også for immunsvekkede pasienter og andre med økt risiko for å utvikle infeksjoner.
• Ved kjent eller mistenkt infeksjon med enkelte smittestoffer, isoleres pasienten.

Isolering omtales i egne prosedyrer for isolering.

Personlig beskyttelsesutstyr

Beskyttelse av hendene

Hvorfor bruke hansker?

• Hindrer smitte fra pasienten til helsearbeideren.
• Hindrer smitte fra helsearbeiderens hender til pasienten.
• Hindrer smitte mellom pasienter.
• Fungerer som en ekstra barriere.

Når brukes hansker?

• Ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander, utstyr og overflater.
• Ved sår eller eksem på hendene. Sår dekkes med vanntett plaster.
• Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
• I henhold til prosedyrer ved kontakt med pasient eller pasientens omgivelser når pasienten er isolert(kontakt/dråpesmitte)

Riktig bruk av hansker

• Ha rene hender før hansker tas på.
• Når hansker brukes sammen med annet beskyttelsesutstyr, ta hanskene på til slutt.
• Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, dersom hanskene har kommet i kontakt med områder som kan være forurenset.
• Hanskene fjernes umiddelbart etter avsluttet prosedyre og kastes.
• Utfør håndhygiene straks hanskene er tatt av.
• Arbeid ”fra rent til skittent”.
• Husk at hansker blir forurenset ved bruk. Pass på hvor du tar med hansker på.

Bruk av hansker er nærmere beskrevet her.

Beskyttelse av munn og nese

Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker, inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende materiale som kan inneholde smittestoffer.

Kirurgisk munnbind

• Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og munn, for eksempel ved nærkontakt med pasienter som hoster eller nyser.
• Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir minst mulig lekkasje langs kantene.
• Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen.
• Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene. Utfør håndhygiene på nytt, straks munnbindet er tatt av.

Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra den som bærer munnbindet, for eksempel som:

• kildekontroll for ansatte med lette luftveissymptomer/restsymptomer fra luftveiene.
• kildekontroll for pasienter med luftveissymptomer som må oppholde seg i fellesområder/venterom (når almenntilstanden tillater det)

Bruk av munnbind er nærmere beskrevet her.

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern er ikke en del av de basale rutinene, men brukes ved isolering for enkelte sykdommer som smitter via luft og dråper.
Bruk av åndedrettsvern er nærmere beskrevet her.

Beskyttelse av øyne

Visir og annen øyebeskyttelse

• Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir for å beskytte slimhinnene i øynene.
• Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet hansker og utført håndhygiene.

Festebånd og brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres med bare hender.
Bruk av beskyttelsesbriller/visir er nærmere beskrevet her.

Beskyttelse av arbeidstøy og hud

Beskyttelsesfrakk 

• Ved fare for sprut, eller der annen forurensning av arbeidstøyet/huden kan forventes, brukes beskyttelsesfrakk, i tillegg til arbeidstøyet, for å beskytte arbeidstøyet og huden.
• Ved store mengder søl brukes vannbestandig frakk.
• Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene gjennomføres etterpå. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den.
• Samme frakk skal ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet).
• Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk byttes denne hvis den blir synlig tilsølt, og minst én gang pr døgn.

Bruk av beskyttelsesfrakk/forkle er nærmere beskrevet her.

Håndtering av pasientnært utstyr

• Brukt utstyr som er forurenset med kroppsvæsker eller som på annen måte kan være forurenset med smittestoffer, håndteres slik at det ikke kommer i kontakt med hud eller slimhinner, tøy eller annet utstyr.
• Alt utstyr som skal brukes om igjen, må være omhyggelig rengjort og desinfisert eller sterilisert, før det brukes til andre pasienter.
• Engangsutstyr skal ikke brukes om igjen og kastes etter gjeldende rutiner.

Håndtering av pasientnært utstyr er nærmere beskrevet i eget kapittel: Renhold og desinfeksjon.

Renhold og desinfeksjon

• Ved søl av kroppsvæsker på inventar, berøringspunkter og flater, fjernes dette, og området desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.
• Vanlig renhold utføres i tråd med virksomhetens renholdsplan.

Renhold og desinfeksjon er nærmere beskrevet i eget kapittel: Rengjøring og desinfeksjon.

Avfallshåndtering

• Smittefarlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte.
• Virksomheten skal i sitt internkontrollsystem ha rutiner for håndtering av avfall, inkludert rutiner for håndtering av smittefarlig avfall. Smittefarlig avfall skal emballeres på en slik måte at det egner seg for lagring og transport uten at det medfører smittefare. Emballasje og merking skal være i henhold til kravene for emballering av infeksjonsfremmende stoffer.

Smittefarlig avfall er nærmere beskrevet her.

Håndtering av sengetøy og tekstiler

• Sengetøy og tekstiler som er forurenset med kroppsvæsker må håndteres, emballeres og transporteres som smittetøy, og på en slik måte at det ikke kommer i direkte eller indirekte kontakt med hud, slimhinner eller personalets arbeidstøy.
• Synlig tilskitnet arbeidstøy byttes straks.

Håndtering av tekstiler i avdelingen er nærmere beskrevet her.

Trygg injeksjonspraksis

• Bruk aseptisk teknikk og sterilt injeksjonsutstyr.
• Bruk ny sprøyte for hver pasient, selv om spissen skiftes.
• Bruk sterilt infusjonssett.
  • Infusjonssett benyttet til klare væsker uten medikamenttilsetninger kan henge inntil 96 timer uten å skiftes. Dersom flere infusjonsposer skal benyttes, skal frakoblingen skje mellom intravenøssett og -pose, og ikke ved kobling til kanyle
  • Infusjonsett som benyttes til væsker med medikamenttilsetninger, parenteral ernæring, lipidstoffer og liknende se her. (PDF, 327 kB) 
  • Brukstid for transfusjonssett benyttet til blod og blodprodukter se her. 
• Sprøyte og spiss er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose.
• Bruk engangsampuller eller -hetteglass fremfor flerdosehetteglass.
• Ikke bruk samme engangsampulle eller -hetteglass til flere pasienter og ikke spar på rester til senere bruk.
• Alle membraner på hetteglass desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.
• Dersom flerdosehetteglass benyttes, bruk steril engangsspiss og sprøyte hver gang membranen penetreres.
• Ikke ta flerdosehetteglass ut av medisinrommet.

 Desinfeksjon av hud

• Ved venepunksjon og før intradermale, subkutane eller intramuskulære injeksjoner er det ikke dokumentert at desinfeksjon før prosedyrene reduserer infeksjonsrisikoen
  Ut fra et føre-var prinsipp anbefales likevel desinfeksjon av huden før man utfører prosedyrene i helseinstitusjoner. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmiddel (alkoholer) er tilstrekkelig.
• Huddesinfeksjon er nødvendig før penetrasjon av huden med intravaskulære katetre som ikke skal fjernes umiddelbart. Jo lengre tid fremmedlegemet skal ligge under huden, jo grundigere desinfiseres det. Huddesinfeksjonsmiddel med både korttids- og langtidseffekt (f.eks. klorheksidinsprit) benyttes.
• Hud som er synlig tilskitnet vaskes alltid først og desinfiseres deretter før penetrasjon.

Huddesinfeksjon før injeksjoner og punksjoner er nærmer beskrevet her.

Beskyttelse mot stikkskader

Håndter skjærende og stikkende utstyr slik at du unngår skader:

• Benytt beskyttelsesutstyr (feks hansker) ved prosedyrer der det er fare for søl og sprut.
• Benytt utstyr med sikkerhetsmekanismer.
• Ikke sett beskyttelseshetter tilbake på brukte kanyler.
• Ikke fjern brukte kanyler fra sprøyter.
• Ikke bryt og bøy kanyler.
• Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje (gule spesialbokser mottatt fra Retura) som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje.
• Ha boksene så nær brukerstedet som mulig.
• Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport.

Førstehjelp ved blodsmitteuhell er nærmere beskrevet her.

Endringer fra forrige versjon

11.07.2023: Gjennomgang av dokumentet og oppdatert ihht Veileder for basale smittevernrutiner

Lagt inn at kortermet arbeidsantrekk er en forutsetning for korrekt håndhygiene